Klage - Dispensasjon fra reguleringsplanen «Kunnskapshavna del 3» og rammetillatelse til riving av kulturminne, Kystveien 7B - Arendal kommune.
Vi har i dag måttet sende inn klage ifm ønske om riving av et kulturminne i Barbu rett utenfor Arendal sentrum. Les hele klagen her:
Det vises til e-post korrespondanse 19. mai 2025 hvor vi ble kjent med Arendal kommune sitt vedtak i sak BYGG-25/00294 datert 5. mai 2025, og det vises til at vi samme dag ble gitt tre ukers klagefrist frem til 9. juni 2025.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for langsiktig bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi jobber gjennom frivilligheten. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning og å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturmiljøvernpolitikken i Norge.
EIENDOMMEN
Kystveien 7B eies av Arendal kommune og kommunen har selv om bygget helt naturlig hadde vedlikeholdsbehov da de kjøpte bygget, bevisst lat bygget få stå til videre forfall frem til i dag. Alle bygningseiere, inkludert det offentlige, har et ansvar for vedlikehold av sine eiendommer.
Kulturminnet ligger i Arendal kommune og bydel Barbu, like utenfor bykjernen, som tidligere var Barbu kommune med egen kommuneadministrasjon og kirke.
Kulturminnet som Arendal kommune nå har vedtatt revet er også et av de ytterst få kulturminnene som er igjen fra den gamle strandlinjen, før området ble fylt ut med masse . All bygningsmasse som viser den opprinnelige kystlinjen har således stor opplevelses- og kunnskapsverdi.
Barbuelva ned til sjøen var tidligere Arendals svar på Akerselva i Oslo, for her hadde man eget bryggeri, fotograf, butikk, møller, garveri, blokkmakeri, utskiping av korn og malm, seilskipsverft, komfyrfabrikk, margarinfabrikk, og mye mer. Av denne grunn er det enda viktigere enn noen gang at de få næringslokaler som er igjen og som vitner om den opprinnelige kystlinjen, ikke forsvinner ukritisk, slik som i dette tilfellet. Bevisst manglende vedlikehold skal ikke være et argument for riving.
BESTEMMELSER
Eiendommen er regulert til bevaring i reguleringsplan for Kunnskapshavna del 3 vedtatt 25. juni 2015, sist revidert 21. august 2019. Bygningen er i henhold til Sefrak-registeret opplyst å være oppført mellom 1875 og 1900 og har således høye alderskvaliteter. I reguleringsplanen for Kunnskapshavna del 3 står det blant annet:
§5.2.1 Eksisterende bevaringsverdige bygninger/bygde tiltak innenfor området tillates ikke revet eller fjernet.
§5.2.2 Bua på eiendommen gnr/bnr 507/25 (Merknad: Kystveien 9) tillates demontert og flyttet til ny plassering utenfor planområdet. Valg av ny tomt for bygningen må avklares med Arendal kommune.
I tillegg står det en hel del om reparasjon og istandsetting, samt hvordan bygningsdetaljer skal være utformet.
Kystveien 7B er videre i nylig revidert kommuneplan (2023-2033, vedtatt 27. april 2023) avsatt til bolig/forretning, belagt med hensynssone H570_2 for bevaring av kulturmiljø. I kommuneplanbestemmelsene står det blant annet følgende krav til hensynssoner bevaring H570_1 og _2:
Den antikvarisk verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres.
Lokaldemokratiet har selv ved gjentatte revideringer vedtatt at dette område med sin bebyggelse er verdifull og således også vedtatt å gi området den forutsigbarhet som kreves for kulturmiljøverdier som her.
I tillegg ligger kulturminnet ca 275 meter i fra Riksantikvarens kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse, område «Arendal Pollen, K30». Blant de faglige råd som her gis er:
I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- og bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.
At område ligger så nært et kulturmiljø av nasjonal interesse og forøvrig langs Sørlandskysten som har en bygningsarv som har stor betydning for regionen jf. blant annet Visit Sørlandet, må i tillegg hensyntas.
UTTALELSER
Agder fylkeskommune sin fagavdeling innen kulturmiljøvern har uttalt seg i saken et par ganger. Fylkeskommunen har befart området, men de har ikke fått mulighet til å befare kulturminnet innendørs. I uttalelsene har de blant annet uttalt følgende:
4. oktober 2022:
Det var på befaringstidspunktet ikke anledning til å befare bygningsmassen innvendig. Alle vurderinger er derfor gjort basert på visuelle observasjoner utvendig, […].
Kiosken har alltid hatt en forholdsvis høy første etasje med større vinduer, som indikerer at dette har vært brukt til butikk/kiosk formål i lengre tid, trolig siden byggeår.
I utgangspunktet oppfordret fylkeskommunens kulturminnevernavdeling til å se på muligheter for å rive tilbygget fra 1996, men å bevare den eldre bygningen.
Barbu har gjennom de siste årene gjennomgått enorme endringer i forbindelse med utviklingen av Kunnskapshavna. Det er mye av det kulturhistoriske miljøet i Barbu som har gått tapt i denne utviklingen, og fylkeskommunen vurderer det derfor som viktig at en sikrer det eldre bygningsmiljøet på motsatt side av Kystveien godt. Dette grepet ble blant annet tatt i utarbeidingen av den vedtatte reguleringsplanen av 2015, og vi vurderer det nå som svært uheldig at man få år etter vedtatt plan vurderer rivning av den bevaringsverdige bygningsmassen innenfor planområdet. Bonzo kiosk har også hatt en viktig lokalhistorisk betydning som mange har både kjennskap til og har en personlig tilknytning til. Rivning av denne vil derfor ikke bare påvirke det bevarte kulturmiljøet i seg selv, men man mister også en del av Barbu’s historie som er av betydning for mange.
Kulturminnevernavdelingen forstår imidlertid at det i denne saken er flere hensyn som må vurderes, […]. Vi vurderer det imidlertid som viktig å påpeke viktigheten av å bevare denne delen av Barbu i størst mulig grad uten omfattende inngrep. Vi ser derfor fortrinnsvis helst at man vurderer muligheter for å bevare og istandsette den gamle bygningen, og at man aksepterer rivning av tilbygg […].
Dersom dette ikke er mulig, har vi etter en intern drøfting kommet frem til følgende alternativ løsning. Vi motsetter oss ikke rivning av Bonzo kiosk, under forutsetning av at følgende vilkår settes:
Dersom det er behov for en ny pumpestasjon skal denne oppføres som kopi av Bonzo kiosk (den eldre delen), med samme hovedform, uttrykk og fotavtrykk som dagens bygning.
Kommunen foretar en mindre endring av gjeldende reguleringsplan, hvor bestemmelse §5.2.2 fjernes, slik at en sikrer at den eldre bua på gnr/bnr 507/25 blir stående på samme sted.
Alternativt må en vurdere om denne skal trekkes noe lengre tilbake når dagens pumpestasjon rives, men det er viktig at denne får beholde sin plassering i tilknytning til bolighuset på samme eiendom (Kystveien 9). På denne måten sikrer man at deler av det gjenværende miljøet blir ivaretatt og videreført.24. april 2025:
Fylkeskommunens kulturminnevernavdeling befarte eiendommen og avga uttalelse høsten 2022 i forbindelse med kommunens mulig kjøp av eiendommen. Vi viser til uttalelsen i sin helhet, […].
Vi vurderer imidlertid at de faglige rådene som ble gitt i vår tidligere uttalelse, til å fremdeles være gjeldene for nye tiltak i området.
Vi har ikke blitt forelagt spørsmål rundt endring av planbestemmelsene. […]. Vi vurderer fremdeles at det beste for denne bygningen (sjøbua) vil være å beholde sin plassering i miljøet den står i dag.
Vi har ikke kjennskap til innvendige foto av eiendommen.
Vi mener fremdeles at et nybygg bør oppføres som kopi av Bonzo kiosk, med samme uttrykk.
Utifra disse uttalelsene er det for oss åpenbart at Agder fylkeskommune har noen forventninger, disse er blant annet:
Eksisterende kulturminner på vestsiden av Kystveien er svært sårbar etter utbyggingen på østsiden av Kystveien for noen år tilbake. Kystveien 7B ligger i klyngen av svært sårbare kulturminner som ønskes bevart.
Eksisterende kulturminne, med unntak av tilbygg av nyere dato, ønskes istandsatt, bevart og gitt en ny bruk - eventuelt oppført ny som kopi.
Det eksisterer ikke fotodokumentasjon fra innsiden av bygget.
Hvis Kystveien 7B må rives, har de satt som krav blant annet at sjøboden på naboeiendommen blir stående, og at dette må sikres med en mindre reguleringsendring der en fjerner bestemmelse §5.2.2 i Kunnskapshavna del 3. Dette punktet har ikke Arendal kommune fulgt opp.
SAMMENDRAG
Lokaldemokratiet har gjennom planverket satt tydelige intensjoner og rammer for området, og lokaldemokratiet har revidert planverket i nyere tid, dette burde gitt nødvendig forutsigbarhet for de svært sårbare kulturmiljøverdier som er gjenværende i nedre del av Barbu, hvor kystlinjen en gang lå.
Vi kan på ingen måte se at Arendal kommune, som både eier av kulturminnet og beslutningstaker for hva som skal skje med kulturminnet, har oppfylt dispensasjonsvilkårene i denne saken.
Plan- og bygningsloven er tydelig i §19-2, 2. ledd at «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. […]». I dette tilfelle dispenseres det fra tydelige lokale bestemmelser og formål som nylig er revidert, i et område nær regionale og nasjonale kulturmiljøinteresser.
Loven skal fremme bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Å rive kulturminner som vi mener kunne vært istandsatt eller gjenoppbygget som kopi er ikke bærekraftig, men rett og slett gammel tankegang som bidrar til å fragmentere og svekke områdets kulturmiljøverdier. Denne bebyggelsen har stor opplevelses- og kunnskapsverdi, og å gjenbruke eldre bygg er viktig for å nå klimamålene verden står ovenfor.
Arendal kommune skriver i sitt vedtak at de sammen med Agder fylkeskommune har besluttet at utbedring er for utfordrende, dette oppleves som ledende og ikke helt riktig. Agder fylkeskommune har i sine uttalelser vært veldig tydelige på at;
Eksisterende kulturminner på vestsiden av Kystveien er svært sårbar etter utbyggingen på østsiden av Kystveien for noen år tilbake. Kystveien 7B ligger i klyngen av svært sårbare kulturminner som ønskes bevart.
Eksisterende kulturminne, med unntak av tilbygg, ønskes istandsatt, bevart og gitt en ny bruk, eller oppført ny som kopi.
Det eksisterer ikke fotodokumentasjon fra innsiden av bygget.
Hvis Kystveien 7B må rives, har de satt som krav blant annet at sjøboden på naboeiendommen blir stående, og at dette må sikres med en mindre reguleringsendring der en fjerner bestemmelse §5.2.2 i Kunnskapshavna del 3. Dette punktet har ikke Arendal kommune fulgt opp.
I tillegg mener vi at kommunen ikke har sikret at saken er godt nok opplyst ved at det ikke finnes et eneste bilde av kulturminnet innvendig og fylkeskommunen har heller ikke blitt gitt mulighet til å befare byggets innside. Videre har vi ikke funnet noen form for dokumentasjon i saksdokumentene som opplyser om hva tiltakshaver har gjort for å holde bygget vedlike eller for å kontakte håndverkere med kompetanse på eldre bygg og å sikre at bygget kan bevares. Dette gir begrensede muligheter til å faktisk kunne avgjøre om kulturminnets øvre del faktisk kan tas av og sikres i forbindelse med en gjenoppbygging slik Agder fylkeskommune aller helst har uttalt at de ønsket skulle skje. Hvis det er slik at kulturminnet ikke kan reddes, er det ikke redegjort godt nok hvorfor man ikke skal bygge opp nytt bygg som kopi for å bevare de viktige kulturmiljøverdiene som her står på spill. Kommunens påstand om at bestemmelse §5.2.1 ikke kan muliggjøres er derfor etter vår mening altfor tynn og ikke godt nok redegjort for.
Videre skriver Arendal kommune i sitt vedtak at «Følgen av å avslå søknad om riving vil dermed være at bygningen står urørt, til videre forfall.». Dette er en ubegrunnet trussel. Denne eiendommen ligger i et svært attraktivt område nær Arendal sentrum med store muligheter for ulike typer ny bruk. Som eier av dette kulturminnet har man som alle andre eiere et ansvar for vedlikehold. Dette har bygningseier ikke fulgt opp, både før og nå, og hvis det er slik at de ikke ønsker eller ikke har ressurser til å vedlikeholde bygget, burde man heller la andre som ønsker å kjøpe eiendommen få mulighet. Vi kan ikke se at bygningseier har forsøkt å selge eiendommen, slik at det må ligge andre ukjente motivasjoner bak ønsket om å rive.
Agder fylkeskommune har i denne saken virkelig forsøkt å være løsningsorienterte, ved å i værste fall kunne akseptere en rivning selv om de tydelig sier at det ikke er å foretrekke. Finnes det etter en betydelig mer proaktiv fremgangsmåte absolutt ingen mulighet for å redde bygget, har fylkeskommunen satt tydelige vilkår. Disse vilkårene har ikke tiltakshaver som eier og beslutningstaker vært i nærheten av å oppfylle.
Blir vedtaket stående uten fjerning av bestemmelse §5.2.2 slik fylket satt som vilkår, kan tiltakshaver i realiteten om kort tid helt lovlig demontere og flytte bort den aller siste sjøboden langs Barbu sin opprinnelige kystlinje. Bevaring av denne svært sårbare bebyggelsen var blant hovedårsakene for reguleringen i 2015 og denne viktigheten av bevaring er tydeliggjort i Agder fylkeskommune sine uttalelser. Blir vedtaket stående vil det også bidra til en uheldig presedens hvor huseiere helt bevisst bare kan la sine bygg forfalle lenge nok slik at en tilslutt får lov til å rive, dette selv om det eksisterer store kulturmiljøverdier. Dette er neppe en ønsket utvikling om man ønsker å ta vare på egen kulturarv eller om en ønsker å nå klimamålene som er satt.
Saken dreier seg videre om å være tro mot og å gi forutsigbarhet til viktige kulturmiljøverdier som samfunnet, lokaldemokratiet og fylkeskommunen ønsker at skal bevares og videreutvikles på en bærekraftig måte. Å bryte med de intensjoner og bestemmelser som foreligger er indirekte en undergraving av kommunalt planverk og kulturmiljøverdiene, noe vi ikke kan se at noen vil være tjent med i lengden. At det i denne saken er en offentlig eier som har et betydelig ansvar for å være en god rollemodell, gjør saken betydelig mer alvorlig.
Slik vi ser det er ulempene for kulturmiljøverdiene som her skal hensyntas betydelig større enn fordelene og man har her vesentlig tilsidesa hensynet til kulturminner- og miljø som her skulle vært gi ekstra hensyn.
Hadde tiltakshaver heller fulgt opp reguleringsplanens bestemmelser om at ingen kulturminner tillates revet og Agder fylkeskommune sitt faktiske ønske om at bygningsmassen bevares ELLER fulgt opp fylkeskommunens vilkår om mindre endring i reguleringsplanens bestemmelser hvis det etter grundige undersøkelser ikke finnes noen mulighet for å redde kulturminnet, mener vi saken kunne vært løst på en god måte. Vi beklager derfor at Arendal kommune som tiltakshaver har valgt en rute som skaper denne interessekonflikten.
Fortidsminneforeningen har derfor ikke annet valg enn å måtte påklage dispensasjonen og vi ber om at Statsforvalteren i Agder tar saken til behandling og omgjør vedtatt dispensasjon fra reguleringsplanen Kunnskapshavna del 3 og rammetillatelse til rivning av kulturminne i Kystveien 7B, Arendal kommune.
Frem til saken er endelig avgjort ber vi om at omsøkt tiltak gis oppsettende virkning jf. Forvaltningsloven §42.
Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjon for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
