Intervju med en tradisjonshåndverker - Møt trebåtbygger Lars Grønvold.
I Agder har vi mange dyktige tradisjonshåndverkere, og de favner mange ulike og spennende fag. En av dem er trebåtbygger Lars Grønvold som driver Moen Trebåtbyggeri. Her jobber han med å bygge, reparere og restaurere trebåter. I tillegg er han opptatt av å formidle historien om båtbyggeriene i Risør.
- Fortell kort om deg selv.
Navn: Lars Grønvold.
Bosted: Akland i Risør kommune, Agder fylke.
Yrke: Trebåtbygger
Telefon: 954 62 149
E-post: Klikk her
Nettsted: www.moen-trebatbyggeri-as.
Sosiale medier: Facebook
Fortell om dine første opplevelser rundt faget ditt?
Jeg tror det var noe jeg hørte hjemmefra, om min mors oppvekst på vestlandet, om hvordan de rodde i båter for å fiske, komme seg på skolen og komme seg rundt ellers. Da jeg var 16 år gammel kjøpte jeg min egen sjekte og fikk hjelp til å fikse den opp. Jeg fikk den på vannet og lærte mye av det. En lærer på skolen var interessert i gamle båter, det gav inspirasjon.
Lærte du noe håndverk på grunnskolen da du vokste opp?
Vi hadde sløyd og jeg var interessert i det. Jeg likte å forme ting, å skape noe.
Når begynte du i yrket ditt og hvorfor valgte du dette yrket?
Siste året på videregående skole bygde jeg en robåt som årsoppgave. Det var lite kunnskap og veiledning å få, men det gav mersmak, for etter dette kom jeg som 18-åring til H.Gregersen Båtbyggeri og tok læretiden her. Jeg har siden bodd en periode i Bergen, da reiste jeg rundt og reparerte båter hos kunder. I 2001 kom jeg tilbake til Risør og har siden jobbet her.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
Arbeidsoppgavene varier mellom prosjekter som går gjennom flere uker og små, korte oppdrag som man gjør inni mellom. Det er avhengig av årstiden, om våren skal alle opplagsbåtene gjøres klare. Av og til jobber jeg med 3-4 forskjellige båter på en gang. Da kan det gjerne bli litt kaotisk. Ellers administrerer jeg meg selv og lærlingen, bestiller ting, holder utstyr i orden. Jeg starter kl. 7 og slutter vanligvis kl. 16, det hender det blir lenger også.
Hva liker du best med yrket ditt?
Jeg liker å ha kontakt med kunder og kolleger. Og så liker jeg å få ting til, og å jobbe med trevirke. Det betyr en del å ta vare på fine gamle båter og holde kunnskapen i hevd. Og så er det jo mye anerkjennelse å få for det man gjør.
“Mange har en båt de er glad i og vil ta vare på den. Det har en egen verdi at båten blir tatt ordentlig vare på.”
Hvilke kommuner tar du normalt oppdrag i?
Jeg har mest lokale kunder, men også kunder litt mer langveis fra. Jeg har hatt jobber fra Oslo til Kristiansand. Noen ganger kommer kunder langveis fra med båten sin hit, andre ganger reiser jeg til kunder.
Hvorfor bør folk benytte seg av tradisjonsfaget du driver med?
Det er jo dyrt å få ting gjort hos meg. Men man får mye igjen for det. Mange har en båt de er glad i og vil ta vare på den. Det har en egen verdi at båten blir tatt ordentlig vare på.
Hvordan anser du sjansene for ungdom å få jobb innen dette faget?
Muligheten er der, men man må ha en spesiell interesse, man må være villig til å kunne stå på. Det er en allsidig utdannelse, man kan bruke den til flere ting. Det finnes mange oppdrag, man blir ikke stående uten jobb. Men man må yte ganske mye.
Tror du tradisjonsfaget ditt vil overleve de neste 50 åra? Hva mener du bør gjøres for at vi sammen kan sørge for at det overlever eller at det blir mer brukt?
Jeg tror faget vil overleve. Så lenge det finnes trebåter, er det bruk for faget mitt. Men det har vært en ganske negativ utvikling de siste tiårene. Markedet for de store trebåtene, f. eks. fiskeskøyter, er borte. Her finnes bare restaureringer. Mindre båter er lettere for en privatperson å eie og vedlikeholde. For at faget skal bestå er man avhengig av at det finnes arbeid og at det finnes rekruttering. Den eneste videregående skolen der de utdanner båtbyggere, er Plus skolen i Fredrikstad. Ellers kan man ta læretid ved en bedrift eller et fartøyvernsenter.
Når du ser tilbake på din yrkeskarriere, hva er du mest stolt av?
Jeg er stolt av å drive Moen Trebåtbyggeri. Og så er det moro å se at arbeid man har gjort varer.
Har du noen hjertesaker innen tradisjonshåndverket du ønsker å dele med andre?
Det er viktig å formidle båtbyggerhistorien i Risør, det er en næring som har vært viktig i distriktet, en stor industri. En risørskøyte var det beste en kunne få.
Kan du fortelle noe om stiftelsen Risør Kystkultursenter som du er med i?
Risør Kystkultursenter arbeider blant annet med å ta vare på og formidle historien om båtbyggeriene på Moen. Vi har gjort arbeid som å samle arkivene i båtbyggeriene og vi har gitt ut bøker. Den siste ble gitt ut nå i år, den er skrevet av Asbjørn Halvorsen og heter Båtbyggerne fra Risør-distriktet, båtene de bygde. Dette er et samarbeid med historielaget, og er blitt til et viktig historisk dokument om all båtbyggervirksomheten i Risør-distriktet, og er også en flott og interessant bok.
Vi har også arrangert den kulturelle skolesekken der vi har hatt besøk av 5.-7. -klassinger. De har saget, klinket, høvlet og rodd i pram, og lært om den historiske virksomheten ved båtbyggeriene. Dette har vi holdt på med i flere år, i fjor høst hadde vi 360 elever her, blant annet fra skoler i Tvedestrand.
“Det er viktig å formidle båtbyggerhistorien i Risør, det er en næring som har vært viktig i distriktet, en stor industri. En risørskøyte var det beste en kunne få.”
Du har gjennom mange år hatt en sentral rolle i Trebåtfestivalen. Kan du fortelle litt om det?
Jeg har vært med siden 2014. Dette er en viktig del av kulturformidlingen. De siste årene har vi satset enda mer på håndverk, vi har også tatt med lafting og vindusrestaurering. Her har vi hatt mye samarbeid med Fortidsminneforeningen.
Tror du Fortidsminneforeningen kan utgjøre en forskjell for å ivareta håndverkstradisjonene?
Fortidsminneforeningen er en viktig støttespiller og samarbeidspartner som jobber for å synliggjøre tradisjonshåndverk overfor publikum og mot myndighetene. Dette er en oppgave som ikke håndverkerne selv nødvendigvis får til.
Har du noen saker som angår bygnings- og kulturarven vår i gamle Aust-Agder som bekymrer deg eller gleder deg?
Mye tankeløs utbygging. Jeg er redd for at vi graver vår egen grav i Risør hvis vi ikke ser på helheten. De byggene som settes opp utenfor vernesonen påvirker og forringer den antikvariske verdien av bykjernen.
Hva er dine forventninger og ønsker i fra oss i Fortidsminneforeningen sentralt og lokalt i de kommende årene fremover?
Det må være: Stå på og kjemp for saken.
