Høringssvar - Varsel om oppstart planarbeid for Strømsbusletta felt S1, Arendal kommune.
Vi har i dag sendt inn følgende høringssvar i forbindelse med felt S1 ved Strømsbusletta i Arendal kommune:
Det vises til deres brev av 25. april 2023 med varsel om oppstart av planarbeid for Strømsbusletta felt S1 i Arendal kommune. Vi i Fortidsminneforeningen ønsker her å komme med våre merknader i saken.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturmiljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker, stedsutvikling og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Deres varsel opplyser at formålet med planleggingen er å tilrettelegge for bygging av parkeringsanlegg på Statoil-tomta. Parkeringsanlegget skal dekke behovet for parkering for Gard sin kontorvirksomhet og parkering for Assuransegården sine småbåtanlegg i Varmekrogen og Strømsbubukt. Det vil også bli vurdert om deler av anlegget skal tilrettelegges for utleie til andre aktører. Assuransegården leier i dag ut ca. 50 parkeringsplasser til andre virksomheter og privatpersoner i området.
Vår konklusjon: Planområdet grenser til et viktig kulturmiljø som er omlagt særlig hensyn, både i vest, sør og øst. Dette må få følger for hvordan nytt tiltak utformes, slik at kvalitetene for det helhetlige kulturmiljøet rundt blir styrket og ikke forblir svekket. Planområdet bør derfor ikke bestå kun av et stort garasjeanlegg, men også legge til rette for flere mindre bygg med stedlig utforming. I tillegg må en sikre siktlinjer til Strømsbu gård og sikre at nytt tiltak vil styrke den helhetlige opplevelsen fra sjøsiden.
PROSESS & PLANDOKUMENTER
Tiltakshaver er Assuransegården AS (Gard) og Asplan Viak AS v/Johan Nyland står som ansvarlige for planleggingen.
Området omfatter felt S1 i områdeplan for Strømsbusletta - Arendal kommune (Planid 1914r8), som er regulert for sentrumsformål (bolig, handel, kontor, tjenesteyting, service, restaurant med mer. Industri eller annen forurensende/støyende virksomhet er ikke tillatt - Det tillates ikke boligformål i 1. og 2. etasje mot fv 42 eller 420).
Innenfor omsøkt planområde (S1) kan det ikke iverksettes tiltak etter pbl. §20-1 uten godkjent detaljert reguleringsplan. For behandling av detaljplaner skal planen inneholde illustrasjonsplan, 3D modell eller perspektiver, oppriss av bebyggelsen med snitt gjennom bebyggelse og terreng, og nødvendige undersøkelser, analyser og utredninger som grunnlag for planforslaget. Innkjøringer til p-kjellere skal gå inn i fasaden.
Omsøkt planområde er ellers omgitt av hensynssone bevaring H_570 i vest, sør og øst, som i Kommunedelplan for bevaring er referert til som hensynssone 50. Kittelsbukt - Strømsbuneset - Ormviga. I samme kommunedelplan foreligger retningslinjer for tiltak.
Da hensynssonene ble laget så lå det en nyere bensinstasjon som ikke var naturlig å innlemme i hensynssonen. Nå som det gjøres nye tiltak som skal gi en helt ny bruk, må en søke at planområdet bidrar til å styrke kvalitetene i kulturmiljøet rundt med en kvalitet som gjør at man i fremtiden vil finne det naturlig å innlemme området i hensynssonen rundt.
I referat fra oppstartsmøtet 31. mars 2023 står det blant annet:
Eiendommen er nabo til kulturhistorisk park rundt Strømsbu gård, der hovedhuset er fredet. Gamle trær i randområdene må bevares.
Planområdet grenser inn til bevaringsverdig bygningsmiljø. Hovedhuset på Strømsbu gård er vedtaksfredet. Hage/parkområdet tilhørende Strømsbu gård er bevaringsverdig med stor kulturhistorisk verdi. Hagen på framsiden er terrassert, og det øvrige området er utformet som park med beplantning.
Det er betydelige kulturminneverninteresser som grenser til planområdet. Dette må vektlegges og tas hensyn til i ut formingen av garasjeanlegget. Planlagt garasjeanlegg må tilpasses omkringliggende natur-, landskap og eksisterende bygninger slik at det blir en estetisk og harmonisk helhet.
Eventuell utvidelse av vei/eller anlegg av fortau må ikke legges på sørvest siden i området som er regulert til bevaring.
Max høyde må ikke overskride det som er vedtatt i overordnet plan
Dette er vi enige i. Det er derfor viktig at man følger opp intensjonene og retningslinjene som ligger i Kommunedelplan for bevaring, samt Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling.
FORPLIKTENDE RAMMEVERK
Kommuneplan:
Kommuneplanen sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan fra mai 2019 synes det til å være et overordnet fokus på å følge FN’s Bærekraftmål, og inn mot arealdelen er mål 11 (Bærekraftige byer og samfunn) viktig. Under punkt 11.4 sies det noe om å styrke innsatsen for å å verne om og sikre kultur- og naturarven. I bærekraftsmålene er det også viktig at gjenbruk økes. Ved fortetting og transformasjon sier planen at det skal være fokus på kvalitet og ta hensyn til kulturmiljø, natur og landskap.
Siden tiltaket ligger i randsonen til hensynssone bevaring, må en ta hensyn til kommuneplanbestemmelsene sist vedtatt 24. mai 2019 hvor det under delen om hensynssone kulturmiljø/bevaringsverdig bebyggelse H_570 blant annet står følgende:
Den antikvariske verdifulle bebyggelsen bør søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres. Ved reparasjon og annen istandsetting bør så lite som mulig av de gamle materialene skiftes ut. Bygningenes karakter mht. former, materialer, målestokk, proporsjoner, vindusinndeling, detaljer og annet, bør opprettholdes eller tilbakeføres til det opprinnelige. Yttervegger, tak, vinduer, dører og andre detaljer bør være tilsvarende eller tilpasses de originale.
Ny bebyggelse i områdene bør i størrelse og proporsjoner tilpasses den bevaringsverdige bebyggelsen i området. Nye uthus og garasjer bør ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbebyggelsen.
Det bør benyttes tradisjonelle materialer og byggeteknikker.
I nye kommuneplanbestemmelser for Arendal kommune som kommer senere i år synes intensjonen om å styrke den særpregede bygningsarven å stå enda høyere på ønskelisten.
Kommunedelplan:
Siden tiltaket ligger i randsonen til hensynssone bevaring, må en ta hensyn til innholdet i «Kommunedelplan for sikring og videreutvikling av bevaringsverdig bebyggelse og områdene rundt» fra mars 2002, hvor det står at hovedmålet med planen er å legge grunnlaget for en politikk som kan bidra til å videreutvikle og bevare Arendals gamle trehusbebyggelse og særpregede bygningsmiljø, på en best mulig måte. Det er også et mål å bidra til å gjenopprette bevaringsområders kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier.
Planområdet grenser til hensynssone «50. Kittelsbukt - Strømsbuneset - Ormviga.». Delplanen opplyser at fortetting med innplassering av nye bygninger i gamle miljøer, er en naturlig del av utviklingen, men bør ikke skje tilfeldig, slik som tilfellet ofte er i dag. Forvaltningen har etterlyst bedre redskap for å styre utviklingen og bygningsmessige forandringer.
Det fremgår av denne delplanen at hensynssone 50. Kittelsbukt-Strømsbuneset-Ormviga er et stort område med en mengde bevaringsverdige bygninger av forskjellig slag. Stedet har beholdt sitt særpreg når det gjelder miljø og struktur, og at dette må danne grunnlaget ved videre utbygging.
Kommunedelplanen gir også en del retningslinjer for saksbehandling og regulering av bevaringsverdig bebyggelse. Blant annet står det:
6.5 Nybebyggelse i bevaringsområder
Ny bebyggelse bør i størrelse og proporsjoner som regel harmonere med den bevaringsverdige bebyggelsen i området. I spesielle tilfeller bør andre løsninger kunne aksepteres, dersom de holder estetiske mål.
Bygningskropper med stor bredde bør unngås på grunn av at takplatene vil virke for store og ruvende.
I bymessig bebyggelse, er det viktig at totalskadde hus, eller hus som tillates revet av andre grunner, erstattes med bygninger som viderefører bypreget med fasader i gateløpet, bygnings- og vindus- høyder osv. Lange bygninger i gateløp bør som regel deles opp i bygningskropper med maksimallengder i samsvar med nærliggende bebyggelse. De bør gis inntrykk av å være satt sammen av flere bygninger. Spesiell omtanke bør legges i utforming av ny bebyggelse på hjørne- tomter. De bør bidra til å beskrive gateløp, understreke fondvirkninger osv.
Tak på nybygg bør i utgangspunktet være symmetriske saltak med en takvinkel på mellom 30 og 40 grader. Dersom hoveddelen av bebyggelsen på naboeiendommene har andre takvinkler, bør nybygget tilpasses disse. For andre bygninger enn boliger, og generelt i bybebyggelse, bør det kunne sees noe friere på dette.
Verandaer, balkonger, altaner og terrasser over bakkenivå, bør unngås i bevarings- områder. Fortrinnsvis bør plane uteoppholdsarealer legges på bakken også ved nybygg. I spesielle tilfeller, og i bymessige strøk, kan mindre balkonger og verandaer brukes dersom de tilpasses bygningskroppen godt. Dette gjelder spesielt for sveitserhus og påfølgende stilarter.
Nye uthus og garasjer bør ha en utforming, materialbruk og fargesetting som underordner seg hovedbebyggelsen, gjerne med en enklere utførelse med hensyn til dekorative elementer, som sekundær bebyggelse tradisjonelt har hatt.
Mindre bygninger bør gis en arkitektonisk utforming som uttrykker funksjonen og som er i samsvar med, eller i konstruktiv kontrast til, omkringliggende bebyggelse. De bør formgis og plasseres så diskret som mulig og bare der de ikke er til ulempe. Unntak bør kunne gjøres i særskilte tilfelle, dersom de gis et utseende av spesielt høy arkitektonisk kvalitet. Dersom det forøvrig ansees hensiktsmessig, bør transformatorer (nett- stasjoner) og andre tekniske installasjoner innpasses i annen bebyggelse.
6.6 Annen bebyggelse i bevaringsområder
Tilbygg og påbygg til hus som ligger i bevaringsområder, men som ikke er definert som som bevaringsverdige, bør i størrelse, proporsjoner og utseende ikke komme i visuell konflikt med den bevaringsverdige bebyggelsen. Ved utarbeiding av reguleringsbestemmelser til planer i disse områdene, bør temaet utdypes i forhold til det aktuelle områdets situasjon. I denne sammenhengen kan punkter fra disse retningslinjene brukes.
Regionale føringer:
I Agder fylkeskommunes regionplan «Agder 2030» uttaler de blant annet av planens hovedmål er å utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region i 2030 - et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår, noe som innebærer blant annet:
Samarbeid om å nå FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå.
Agder fylkeskommune ser verdiene i Sørlandskysten og «Sørlandsidyllen» ved at de i sitt handlingsprogram for Agder frem mot 2030 blant annet har lagt til et punkt 1.21 som omhandler Kulturarv - kystkultur/uthavner, og med et ønske om å øke verdiskapingen knyttet til kystkultur, kulturarv i indre bygder og trehusbyene.
Det er viktig å se at planområdet ligger i et kystnært område og er en viktig del av helheten som har stor betydning for regionens helhetlige stolte særpreg og en viktig regional inntektskilde som turistdestinasjon. I den forbindelse er det ønskelig med mer stedstilpasning og færre kontraster/brudd.
Nasjonale føringer:
Planområdet grenser til et viktig kulturmiljø, lokalt, regionalt og kanskje også nasjonalt, med et fredet anlegg like ved og en stolt og viktig historie for hele Arendal. Riksantikvaren har nylig laget en strategi for by- og stedsutvikling, og selv om planområdet ikke ligger innenfor et såkalt «NB!-område» så sier planen:
Selv om strategien fokuserer på kulturmiljøer av nasjonal interesse, bør anbefalingene også legges til grunn for kulturmiljøer av lokal og regional interesse, da prinsippene for forvaltning av disse ikke i vesentlig grad skiller seg fra forvaltningen av kulturmiljøer av nasjonal interesse.
I «Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling» fra 2021 står det blant annet :
By- og stedsutvikling er en del av løsningen for en bærekraftig utvikling, hvor det er viktig å styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv.
Mange steder har nye bygninger, både i utforming og volum, materialer og farger, ikke vært tilpasset det omkringliggende bygningsmiljøet, og resultert i at kulturmiljøets verdi og betydning er blitt svekket. Standardisering av arkitekturen og manglende tilpassing gjør bygningene og bymiljøene svært like hverandre. Konsekvensene av dette er at historiske bygningsmiljøer svekkes og at variasjon og mangfold uteblir. Dette kan påvirke opplevelsen av kulturminner og kulturmiljøer og oppfatningen av lokal tilhørighet, noe som kan svekke byers attraktivitet og opplevelsen av lesbarhet.
Langsiktig og bærekraftig forvaltning av de historiske bymiljøene gjør at de bevarer sitt særpreg og oppleves som attraktive bomiljøer.
Mål 3:
Byens mangfold og kulturhistoriske særpreg er bevart og videreført ved nye tiltak.
Den historiske byggeskikken, mangfoldet av bygninger, de karakteristiske trekkene ved bebyggelsen og bebyggelsesstrukturen er sammen med byens topograf og landskap med på å gi byer og steder særpreg og egenart. I forvaltningen av kulturmiljøene er det viktig at særpreget og mangfoldet ivaretas og videreføres ved nye tiltak. I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljø ikke behandles som en samling av enkeltbygninger, men som en helhet som sees i sammenheng med omgivelsene.
Nye tiltak bør gjennomføres med respekt for kulturhistoriske bygninger, bygningsmiljøer, gater og byrom, og bidra til å ivareta og viderføre det kulturhistoriske særpreget.
I enhetlige/homogene kulturmiljøer bør kontrasterende utforming og uttrykk unngås.
Verneverdige bygninger og originale bygningsdeler er viktige elementer i et helhetlig bygnings- og gatemiljø og bør søkes bevart. Ved nødvendig fornyelse bør nye bygningselementer tilpasses strøkets eller den enkelte bygningens historiske karakter.
Ved tiltak på verneverdige bygninger innenfor kulturmiljø bør det legges vekt på tilpasset ombruk slik at kulturhistoriske verdier ivaretas.
Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien av viktige kulturmiljøer eller når bygninger går tapt, for eksempel i brann, kan det gjennomføres byreparasjon. Dette kan være rekonstruksjon, tilbakeføring eller oppføring av nye bygninger som viderefører den lokale, historiske byggeskikken og som ivaretar og viderefører kulturmiljøets egenart og opplevelsesverdi. Om mulig bør rekonstruksjon skje på dokumentert grunnlag.
Mål 4:
I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljøene behandles som en helhet hvor kvaliteter i bygninger og byrom ivaretas.
Høyhus bør ikke plasseres i viktige historiske bymiljøer eller på steder hvor disse høyhusene vil svekke betydningen og attraktiviteten av viktige kulturminner og kulturmiljøer.
Mål 5:
Kulturmiljøforvaltning i byer og tettsteder skal kjennetegnes av kunnskapsbasert og langsiktig arealplanlegging med gode medvirkningsprosesser.
Det bør utarbeides langsiktige regionale og kommunale planer hvor det gis tydelige signaler om rammene for framtidig ressursforvaltning og arealbruk. Arealplanene bør inneholde tydelige føringer for hvordan kulturmiljøverdier skal ivaretas.
I forbindelse med arealplanarbeid må det sikres nødvendig kulturmiljøkunnskap som grunnlag for gode beslutninger. Det kan eksempelvis være konsekvensutredninger for kulturmiljø og landskap og/eller kulturhistoriske stedsanalyse.
I planarbeid knyttet til kulturmiljø bør handlingsrommet og potensialet for utvikling og fortetting avklares.
Gjennom reguleringsplaner bør tilpasset, god arkitektur, gode visuelle kvaliteter og hensynet til kulturmiljø og respekt for omgivelsene ivaretas og nedfelles i klare og tydelige reguleringsbestemmelser.
Mål 6:
Kulturmiljø brukes som utgangspunkt for utvikling av lesbare og attraktive byer og steder.
I byene utgjør fasader og tak mot gater og plasser «veggene» i bybildet. Opplevelsesverdiene som er knyttet til de historiske bymiljøene og gateløpene bør vektlegges, ivaretas og videreføres ved nye tiltak.
Byenes kulturhistoriske særpreg og det som skiller byene og bydeler fra hverandre og gir egenart og grunnlag for identitet, skal legges til grunn for både bevaring og utvikling av kulturmiljø. Dette gjelder både gate- og bebyggelsesstruktur og bygningsvolumers utforming, material- og fargebruk.
Byens egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende.
Kulturminnelovens §1 hvor det blant annet står:
Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.
Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.
SAMMENDRAG & KONKLUSJON
Omsøkt planområde er omgitt av hensynssone bevaring H_570 i vest, sør og øst, i Kommunedelplan for bevaring referert til som hensynssone 50. Kittelsbukt - Strømsbuneset - Ormviga. Dette må få følger i forhold til at man må følge opp de gode retningslinjer til utforming av nye tiltak i historiske miljø som ligger i samme kommunedelplan, samt i Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling.
Da hensynssonene ble lagt så lå bensinstasjonen der og det var derfor ikke naturlig å innlemme dette i hensynssonen. Nå som det gjøres nye tiltak som skal gi en helt ny bruk, må en altså søke at planområdet bidrar til å styrke kvalitetene rundt og slik at også planområdet i fremtiden vil kunne blitt kvalifisert til å bli innlemmet i den høythengende hensynssone for bevaring rundt.
Mange steder har nye bygninger, både i utforming og volum, materialer og farger, ikke vært tilpasset det omkringliggende bygningsmiljøet, og resultert i at kulturmiljøets verdi og betydning er blitt svekket. Standardisering av arkitekturen og manglende tilpassing gjør bygningene og bymiljøene svært like hverandre. Konsekvensene av dette er at historiske bygningsmiljøer svekkes og at variasjon og mangfold uteblir. Dette kan påvirke opplevelsen av kulturminner og kulturmiljøer og oppfatningen av lokal tilhørighet, noe som kan svekke byers attraktivitet og opplevelsen av lesbarhet.
Ny bebyggelse bør derfor tilpasses eksisterende kulturmiljø, både når det gjelder bebyggelsesmønster, volum og strukturer, byggeskikk, takform, materialer og fargebruk. Om en bygger opp under det helhetlige miljøet, styrker en også hele kulturmiljøet og gjør det robust til å stå over tid. Når en ikke tilpasser ny bebyggelse, bidrar en til å fragmentere hele kulturmiljøet, og det blir mer sårbart.
Siden man i dette tilfelle ønsker å legge til rette for mange flere parkeringsplasser så mener vi det er viktig at man samtidig legger opp til en ny bebyggelse på bakkeplan langs Vesterveien og Svinoddveien som er tilpasset lokal byggeskikk, samt at man sikrer siktlinjer fra Strømsbuveien/Vesterveien til det freda kulturminnet Strømsbu gård (Vesterveien 31/33). Man må også tenke hvordan nytt tiltak vil oppleves fra sjøsiden, i sammenheng med det viktige kulturmiljøet rundt.
Nye bygninger langs Vesterveien kan brukes for næring og kontor, mens nye bygg langs Svinoddveien burde kunne gis flere bruksmuligheter, slik som for eksempel til boliger om en ikke har behov for kontorplass. Innkjøring til garasjeanlegget mener vi bør legges fra Svinnoddveien. Se en enkel mulighetsstudie under.
Tiltakshaver er en viktig ressurs i lokalsamfunnet i Arendal. Med dette kommer også et større samfunnsansvar for hvordan man skal videreutvikle sitt nærmiljø, heriblant hvordan Arendals mange kulturmiljø bevares og hvordan opplevelsen av byen også er fra sjøsiden.
Mange kommer til Arendal for å oppleve «Sørlandsidyll» og vi har alle et ansvar for at denne kystkulturen- og bygningsarven videreføres til kommende generasjoner og således ikke forringes. Denne arven forteller ikke bare om vår stolte historie, men den er også en inntektskilde gjennom at tilreisende fra inn- og utland kommer til Sørlandet for å oppleve noe annet og akkurat vår vakre kyst med en rik historikk. Arendal er fortsatt et fantastisk flott sted, men for hvert prosjekt som ikke er tilpasset den historiske bygningsmassen, så vil også Arendal miste en del av sin historie og sjel, som vi tilslutt mener vil påvirke byen negativt.
Vi ønsker Assuransegården AS (Gard) lykke til videre i arbeidet med detaljreguleringen. Til slutt vil vi takke dere for at vi har blitt tatt med i høringslisten og ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken, frem til endelige skisser er avgjort.
Beste hilsen,
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Arendal kommune
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
