Høringssvar - Kommuneplan (Samfunnsdel 2035) for Grimstad kommune.

Det vises til utlysning på Grimstad kommune sine nettsider angående revidering av Kommuneplan (Samfunnsdel) for Grimstad kommune, og til e-post korrespondanse med Hans Tveitereid hvor vi er gitt høringsfrist 14. mai 2023. Vi i Fortidsminneforeningen ønsker med dette å komme med innspill i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturmiljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Vår konklusjon: Fortidsminneforeningen takker Grimstad kommune for sitt viktige arbeid med Kommuneplanens samfunnsdel. Dette er et viktig dokument som vil ha stor betydning for mange i lang tid. Selv om mye er bra, så er ikke hensynet til kulturmiljøinteressene tilstrekkelig belyst eller tatt hensyn til i forslaget til samfunnsdel. Kulturmiljøene er bærekraftige og har stor betydning for utviklingen og attraktiviteten. Vi har derfor kommet med noen få punkter som vi ber om at implementeres i den videre medvirkningsprosessen.

GENERELT:

En kommuneplan (Samfunnsdel) er et svært viktig dokument som skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. 

Det er utrolig flott at man har lagt til grunn bærekraftsmålene i arbeidet, men det er dessverre uheldig at foreslått samfunnsdel ikke nevner ord som kulturminner eller kulturmiljø. Innenfor Grimstad kommune finnes svært viktige kvaliteter innen kulturarven, som samfunnet bør bruke og legge til rette for at blir videreført til de kommende generasjoner. Disse er også kommunens styrke og bidrar til å fremstå som unike og et sted med en stolt identitet og særpreg. Dette må derfor komme tydeligere frem.

Blant annet burde kommunens kulturminnepolitikk nedfelles i kommuneplanens samfunnsdel, helst som et eget kapittel med mål og strategier som kan knyttes til samfunnsdelen arealstrategier og koples opp mot andre mål innenfor for eksempel reiseliv, næringsutvikling, folkehelse og friluftsliv.  

I plan- og bygningslovens innledende bestemmelser, §3-1 er «Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven» omtalt. I tillegg til at samfunnsdelen i kommuneplanen bør være en drøfting og operasjonalisering av de spesifikke utfordringer kommunen selv har pekt ut, bør det også vurderes om oppgaver og hensyn etter plan- og bygningsloven §3-1 bokstav a - h er tilstrekkelig belyst eller tatt hensyn til i kommunens prioriteringer.

Dette er hensyn som vil være viktig å drøfte i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, og i §3-1 står det «Innenfor rammene av §1-1 skal planer etter denne loven: b) sikre jordressursene, kvaliteter landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer. 

Da Grimstad kommune allerede har fastsatt sine satsningsområder ønsker vi å bidra til at kommunen begrenser ressursbruken rundt å lage et eget kapittel kun for kulturminnepolitikken.  Men da ber vi også om at man i et par av kommunens satsingsområder legger til og tydeliggjøre kulturmiljøverdiene og viktigheten av god stedsutvikling som styrker kvalitetene,  attraktiviteten, samtidig som at en styrker en bærekraftig utvikling.  

SATSINGSOMRÅDE - GRØNNERE HVERDAG:

I utkast til kommuneplanens samfunnsdel er et av satsingsområdene «Grønnere hverdag». Her har vi følgende kommentarer:

• Utrolig flott at bærekraftsmål 11 og 12 er inkludert. Kulturminner og eldre bygg er viktige bidragsytere i arbeidet med å nå klimamålene. Bevaring, oppgradering og energieffektisering av eksisterende bygninger bidrar i dette arbeidet. Bygninger er klimavennlige fordi bygningene allerede for lengst har utlignet klimagassutslippene fra byggeprosessen. En kan lese mer om dette her i Riksantikvarens Klimastrategi. Det er også viktig å vise til bærekraftsmål 11.4 som sier noe om viktigheten av å styrke kultur- og naturarven. 

• I fjerde avsnitt på side 8 ber vi om at setning blir endret til følgende eller lignende:
  
  I Grimstad er vi stolte av våre flotte natur-, kultur-, og kystmiljø, og disse må vi ta vare på. Vi er en sykkelby, hvor flere skal velge å sykle og gå fremfor å kjøre bil. Fortetting skal gi kortere reisetid og derav mindre bilbruk, samt også et mer levende og attraktivt bysentrum. At vi satser på bevaring av våre kulturmiljøer og kortreist mat styrker vår identitet og er bra for både miljøet og det lokale næringslivet. 

• I punktet «Grimstad skal disponere arealbruken mot en grønnere hverdag» på side 9, ber vi om at en legger til følgende:
  
  Nytt punkt: Der det er kulturmiljøverdier skal en prioritere ombruk og transformering av bygninger fremfor riving. I disse områdene skal en også planlegge og utvikle gjennom god stedstilpasning slik at kvalitetene i den lokale kulturarven styrkes og ikke svekkes.
  
  Eksisterende punkt: Vern om dyrka mark og strandsonen.
  
  

SATSINGSOMRÅDE - NÆRINGSUTVIKLING:

I utkast til kommuneplanens samfunnsdel er et av satsingsområdene «Næringsutvikling». Her har vi følgende kommentarer:

• Utrolig flott at bærekraftsmål 12 er inkludert. Kulturmiljøene er også viktig for næringsutviklingen og gir positive økonomiske fordeler for de som har klart å ta vare på kulturarven sin.  Vi ber derfor om at også bærekraftsmål 11 inkluderes, et mål hvor delmål 11.4 går på å styrke kultur- og naturarven. 

• I andre avsnitt, fjerde setning på side 14 ber vi om at setningen får følgende tillegg:
  
  Mange besøkende finner også veien hit både via land og sjø for å besøke den autentiske gamlebyen, nyte god mat og drikke og oppleve byen som var hjemsted for blant annet forfatterne Henrik Ibsen og Knut Hamsun. 

• I andre avsnitt og setning syv og åtte på side 14 ber vi om at setningene får følgende tillegg:
  
  Den koselige byen som er kjent for sitt vakre kulturmiljø og beliggenhet ved skjærgården tilbyr en god kombinasjon av kultur og naturopplevelser, i tillegg til å kunne være stolt av sine lokale mat og drikke produsenter. Grimstad bysentrum bør være et sted der flere ønsker å bo. Et livlig sted for handel, kulinariske og kulturelle opplevelse.

• I siste avsnitt på side 14 ber vi om at setningen får følgende tillegg:
  
  Vi vil utvikle Grimstad med fokus på å styrke de lokale kvalitetene slik at den er attraktiv,  gjenkjennelig og sunn å bo i - en bærekraftig kommune som ivaretar næringslivet, arbeidstakere, kulturarven og besøkende. 

• I punktet «Grimstad skal være en attraktiv kommune å drive og etablere næring i» på side 15 ber vi om at en legger til følgende:
  
  Eksisterende punkt: Videreutvikle bysentrum gjennom bevaring og god tilpasning slik at kulturmiljøkvalitetene styrkes.

• I punktet «Grimstad skal være et attraktivt og bærekraftig reisemål» på side 15 ber vi om at en legger til følgende:
  
  Nytt punkt: Bruke og styrke natur- og kulturmiljøverdiene i  utviklingen og profileringen av kommunen.
  
  Nytt punkt: Lage en plan for kommunes kulturminne- og miljøverdier og legge disse inn i kommunens kartverk.
  
  

KULTURMINNEPLAN / HENSYNSSONER:

Selv om dette punktet ikke er en del av arbeidet med samfunnsdelen, tar vi det allikevel opp. Det gjør vi fordi det er en stor utfordring i arbeidet med arealplanlegging og kulturmiljøarbeid at Grimstad kommune ikke har ferdigstilt og vedtatt en kulturminneplan, eller har fått laget en plan for hensynssoner for bevaring (H_570). 

Det svekker rett og slett tilliten til kommunens argumenter når der oppstår interessekonflikter som angår kulturmiljøer av ulik verdi, enten det er i byen eller på andre ulike steder i kommunen. 

Arbeidet med kulturminneplanen startet opp for åtte år siden, men har siden lagt dødt. I dag er Grimstad den eneste kystkommunen i gamle Aust-Agder som ikke har vedtatt en slik plan. Dette arbeidet må derfor snarest prioriteres og må komme inn i samfunnsdelen som en prioritering, slik vårt forslag ovenfor viser. I tillegg bør noen av målene som en tenker seg i kulturminneplanen tas inn i samfunnsdelen.

I utkastet til kulturminneplan fra mai 2015 ble det listet opp følgende fokusområder:

• Historien om sjøfartsbyen Grimstad.

• Historien om skolebyen Grimstad.

• Historien om markens grøde fra Grimstad.

• Fornminner.

• Veier og samferdsel.

• Vann og vassdrag.

• Krigens kulturminner.

• Uthavner.

• I tillegg nevnes kirkegårder, tekniske- og industrielle kulturminner, kulturlandskap, samfunnsinstitusjoner, byer- og steder, ferie og fritid, parker og hager, nyere arkitektur, med mer, for det videre arbeid i rullering av planen.

I tillegg til alle fredede kulturminner bør de øvrige kulturminnene som kommunene prioriterer avsettes med hensynssoner i arealdelen. For å lette forvaltningen og andres arbeid, mener vi at en i det videre arbeidet må få lagt til et eget punkt (utover punktet «Riksantikvaren») i kommunens kartverk som heter «Kulturminner» og inkluderer egne symboler for freda bygg, maritime kulturminner, men viktigst av alt bevaringsverdige kulturmiljø eller hensynsone bevaring H_570, slik man for eksempel har i Arendal kommune sitt kartverk. Dette vil lette arbeidet for forvaltningen og andre. 

Man trenger ikke å lage kostnadskrevende reguleringsplaner for hver hensynssone. Når kommuneplanens arealdel skal revideres kan man lage generelle bestemmelser til de prioriterte kulturmiljøene/hensynssonene i kommuneplanbestemmelsene. I kartverket kan man enkelt og billig tydeliggjøre hvor hensynssonene er og med det sikre en positiv utvikling i disse områdene slik at interessekonflikter begrenses. 

SAMMENDRAG:

En kommuneplan (Samfunnsdel) er et svært viktig dokument som skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Derfor er vi svært takknemlige for at vi som interesseorganisasjon for kultur- og bygningsarven kan medvirke i prosessen.

Det er utrolig flott at Grimstad kommune har lagt til grunn bærekraftsmålene i arbeidet, men det er dessverre uheldig at foreslått samfunnsdel ikke har belyst eller tatt hensyn til kulturmiljøinteressene tilstrekkelig, jf. plan- og bygningsloven §3-1 bokstav b).

Grimstad er ikke historieløst, men utviklingen de siste 30 år har dessverre svekket en del av de kvalitetene man har hatt. Men fortsatt finnes svært viktige kvaliteter innen kulturarven i Grimstad, som samfunnet fremover burde bruke og legge til rette for at blir videreført til de kommende generasjoner. Disse er kommunens styrke og bidrar til at man fremstår unike og et sted med en stolt identitet og særpreg.  Stedsanalysen fra 2007 er et viktig dokument som setter pekefingeren på nettopp noen av disse kvalitetene. 

Dette må derfor komme tydeligere frem i samfunnsdelen, slik at man i det videre arbeidet klarer å tenke to ting på en gang, nemlig utvikling gjennom bevaring - ikke kun det ene eller det andre.

Vi har på dette grunnlaget kommet med noen få punkter ovenfor som vi mener er svært viktige og som vi mener vil bidra til en positiv og tydeligere bærekraftig  utvikling der kulturmiljøhensynene blir hensyntatt. Vi håper derfor kommunen vil inkludere disse i den reviderte Kommuneplanen (samfunnsdelen).

Har en spørsmål i forbindelse med vårt høringssvar så ta bare kontakt.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling