Høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel i Tvedestrand kommune 2023-2033.

Vi har i dag kommet med følgende høringssvar ifm revidering av ny kommuneplan 2023-2030 for Tvedestrand kommune:

Det vises til deres brev av 7. juli 2023 med varsel om høring av forslag til kommuneplanens arealdel i Tvedestrand kommune for 2023-2033. Frist for innspill er satt til 15. september 2023. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre merknader i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljø, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminne- og miljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Tvedestrand kommune opplyser at kommuneplanens arealdel skal bidra til en forsvarlig, forutsigbar og bærekraftig forvaltning av Tvedestrand kommunes arealer. Den skal gi retning og sette rammer for boligutbyggingen, næringsutviklingen, distriktene og sentrumsutviklingen. Arealplanen er grunnlaget for all byggeaktivitet i kommunen. Og den skal være et godt styringsverktøy for kommunal plan- og byggesaksbehandling.

Vår konklusjon: Tvedestrand skal være utrolig stolte over de kulturmiljøkvaliteter de har, kvaliteter som kan brukes i en viktig merkevarebygging som et av Sørlandets mest attraktive steder. Vi har gjennomgått utkast til kommuneplanen med bestemmelser og ser mye bra, men ser også at man for å skape større forutsigbarhet for kulturmiljøene trenger mer tydelighet.
Vi har derfor blant annet kommet med noen forslag rundt hensynssoner, samt kommet med tydeliggjøring av enkelte kommuneplanbestemmelser for å sikre tydelighet og forutsigbarhet for alle. Ingen av våre forslag og anbefalinger vil tappe kommunen for økonomi eller ressurser. Samtidig mener vi våre forslag vil bidra til videre vekst, samtidig som at man sikrer god kvalitet i nye tiltak og slik at færre interessekonflikter oppstår. 

PLANBESKRIVELSE:

Vi har følgende kommentarer til planbeskrivelsen. Forslagene må gjerne tilpasses bedre av Kommuneplanutvalget, om utvalget finner at det juridisk ikke kan stå akkurat slik det er foreslått : 

FORORD, side 5:

Ordet «kulturmiljø» eller «kulturminner» er ikke nevnt, dette må komme med. For eksempel på slutten av tredje avsnitt: «Vi har en rik natur, med fantastiske kulturmiljøer og skjærgård - dette er verdier som arealplanen skal styrke, bygge opp under og ta vare på.»

MÅLSETNINGER FOR AREALPOLITIKKEN, side 6:

Ordet «kulturmiljø» må komme tydeligere frem. For eksempel ber vi om tydeliggjøringer, slik at setningene blir slik:

Punkt 1: Prioritere nyetableringer og offentlige virksomheter til sentrene, slik at en bidrar til å skape et levende sentrum og levende lokalsentre. 

Punkt 4: Bevare naturmangfoldet og kulturmiljøene, samt å stanse nedbygging av områder som i det vesentlige er fri for inngrep fra før.

Punkt 5: Hindre nedbygging i 100-metersebeltet som går på bekostning av friluftsliv, landskap, kulturminner og miljø.

1.6 AREALPLAN og FNs BÆREKRAFTMÅL:

Kjempeflott at bærekraftsmålene har fått stort fokus. Allikevel mener vi at også FN’s Bærekraftmål nummer 12 - Ansvarlig forbruk og produksjon, må legges til. Under dette målet mener vi at spesielt mål 12.b)  som sier «Utvikle og innføre metoder for å måle effekten av bærekraftig reiseliv som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter», samt mål 12.5 , er viktig at blir tatt med. 

I mål 12.5 står det at «Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk». De fleste tenker ikke på gjenbruk av bygg her, men gjenbruk av bygninger og kulturminner er også et godt miljøtiltak. Vi viser i denne sammenheng til  en studie fra SINTEF avsluttet i 2020. Her står det blant annet at «Gjenbruk av eksisterende bygninger kan bidra til å redusere klimagassutslipp». 

I den sammenheng kan det være viktig å avklare bygg som står tomme og istedenfor at huseier lar de fortsetter å forfalle. Her kan kommunen i samarbeid med andre komme inn som en viktig aktør for å motivere eier til å selge til nye eiere som ønsker å gjenbruke og bevare bygget/kulturminnet. 

Vi anbefaler kommunenplanutvalget å legge til et eget punkt kalt «Boligreserver: Vi skal bruke de ressurser som ikke er i bruk før vi oppfører nytt» under punktet «Hva gjør vi i arealplanen for å bidra til å realisere målene?» slik at man setter et konkret søkelys på de ressurser (bygg) som ikke er i bruk, men som med økt reparasjonskultur og enkle tiltak kunne fått en ny bruk, før en tillater nyetableringer i området.

Det er også viktig at plan-  og byggesaksavdelingen bruker retningslinjene i TEK17 til det fulle. Denne forskriften anses oftest kun som «Ja-loven», men der finnes muligheter for å ta miljøhensyn i kapittel 9. 

Dagens regelverk er i stor grad tilpasset riving og nybygging, og flere har tatt til orde for at det må lages en byggteknisk forskrift som i større grad tar hensyn til ombruk og rehabilitering. Tolkningen og praktiseringen av dagens regelverk ivaretar heller ikke alltid intensjonene. Dersom § 9-1 Generelle krav til ytre miljø i TEK17 hadde blitt fulgt (Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på natur-ressurser og det ytre miljøet. Byggavfallet skal håndteres tilsvarende.), ville mye vært oppnådd, særlig hvis man samtidig tok hensyn til EUs strategi for sirkulær økonomi. TEK17 § 9-5 Byggavfall kan også bidra til å sikre at bygg får en lengre levetid (Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.). 

TEK17 § 9-1 Generelle krav til ytre miljø gir kommunene hjemmel til å stille krav til klimagassvurderinger. Klimagassberegninger av bygninger i Norge utføres i dag iht. NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Standarden kan anvendes for både nye bygninger og i forbindelse med ombygging av eksisterende bygninger.

2.2. STEDSUTVIKLING, BOMILJØ og BOKVALITET:

I første avsnitt bes det at man et eller annet sted legger til en kort setning som sier noe slikt; 

«God stedsutvikling handler om å bygge videre på byer og steders lokale særpreg og videreutvikle disse med fokus på sosiale, kulturelle og/eller fysiske kvaliteter slik at de blir med mulig lesbare og attraktive. Stedsidentitet har med interaksjon mellom menneske og sted å gjøre. Stedsidentitet er omskiftelig og baserer seg på menneskers subjektive oppfatning av, og tilknytning til, steder. Stedsidentitet kan oppfattes både individuelt og kollektivt. Stedskvalitet innebærer å ivareta eller utvikle kvaliteter i byer og på steder, som for eksempel sosiale felleskap, natur, lokalt særpreg og materialkvalitet og karakter i bygde omgivelser.»

2.3 LNF-SPREDT BOLIGBYGGING:

For å sikre god kvalitet så bes det om at det kommer inn en setning som sier noe slikt: 

«Der det foreligger kulturmiljøkvaliteter skal det legges spesielt hensyn til god stedstilpasning og videreføring av det lokale særpreget i utformingen.»

2.5 FRITIDSBOLIGER:

Vi støtter Tvedestrand kommune i at man tar en pause i utlegging av nye områder da man har en klar planreserve. Det vi derimot er bekymret for er flere prosjekter som de siste årene har stått i brudd med eksisterende kulturmiljøer og bebyggelse, slik at den nye bebyggelsen bidrar til å fragmentere og svekke kvalitetene i området. Vi har også sett flere prosjekter med flatsprengning og snauhogst, en slik utvikling er svært bekymringsfull. Derfor ber vi om at en legger til en setning som tydeliggjør hva en forventer i en videre fritidsboligutvikling:

Der ny bebyggelse skal legges til nær annen og godt synlig til/fra viktige kulturmiljøer skal man unngå flatsprengninger og snauhogst, samt ha stort fokus på god stedstilpasning og videreføring av det lokale særpreget i utformingen.

3.4 UTBYGGINGSVOLUM og FORTETTING:

Kystens bebyggelse har historisk sett vært delt opp i mindre bygg/volum. Mange steder har nye bygninger, både i utforming og volum, materialer og farger, ikke vært tilpasset det omkringliggende bygningsmiljøet, og resultert i at kulturmiljøets verdi og betydning er blitt svekket. Både volum, fasadeutforming og fargesetting gjør at bygningene bidrar til å opprettholde et helhetlig miljø.

Vi mener derfor at det er viktig at kommunen i dette punktet legger til en kort setning som tydeliggjør hva en ønsker selv om utbyggingsvolumet åpnes opp til 250 m2 BYA for boliger og 120 m2 BYA for fritidsboliger, noe slik som følgende:

Flere steder har nye bygninger, både i utforming og volum, ikke vært tilpasset det omkringliggende bygningsmiljøet og resultert i at kulturmiljøets verdi og betydning er blitt fragmentert og svekket. Det skal derfor fortsatt være fokus på en bebyggelse som ikke oppleves dominerende, men utformes og tilpasses gjennom for eksempel oppdeling av store volum til mindre volum, atskilt eller sammenhengende.

4.1 KULTURMINNEPLAN:

I utkastets andre avsnitt, syvende og åttende setning ber vi om at en legger til et par nye ord slik at setningen blir: 

Disse helhetlige kulturmiljøene har stor attraksjonsverdi for både fastboende og ferierende. Dessuten skaper de en viktig og positiv identitet for både kommunen, regionen, innbyggerne, og de mange besøkende.
God forvaltning av disse kvalitetene og god tilpasning til lokal/regional byggeskikk i nye prosjekter nær disse kulturmiljøene er derfor viktig for å opprettholde kommunens attraktivitet i et langsiktig perspektiv.

I tillegg ber vi om at en legger til følgende nye avsnitt under punkt 4.1:

Under kulturminneplanens punkt 2.1 siste avsnitt legges følgende til: 

• Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling.

• Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltningen.

• St. Melding 16 - Nye mål i kulturmiljøpolitikken.

• Meld. St. 18 (2016-2017): Bærekraftige byar og sterke distrikt.

Under kulturminneplanens punkt 3.4 legges Fortidsminneforeningen til: Fortidsminneforeningen er en av Norges eldste frivillige organisasjoner etablert i 1844 og er en nasjonal frivillig forening med hjerte for bygningsarv, kulturminner, kulturmiljøer, stedsutvikling og tradisjonshåndverk.  Foreningen bidrar til å sette kulturmiljøvern på den politiske dagsorden, og belyse dets betydning for enkeltmennesker og for stedsutvikling, bærekraft og verdiskaping. Foreningen har rettslig hørings- og klagerett.

Under kulturminneplanens punkt 6 (Handlingsplan) bes det om at en legger til et punkt om at hvis der finnes tidligere husmannsplasser hvor store deler av bygningsmiljøet fortsatt står, så skal dette sikres gjennom hensynssone bevaring H_570. Husmannsvesenet er sterkt underrepresentert i bevaringslistene i Norge generelt, spesielt med tanke på at denne gruppen var den nest største i Norge rundt 1850. Å bli underlagt en hensynssone er et kvalitetsstempel og positivt med tanke på økt mulighet for gjennomslag fra ulike tilskuddsordninger.

Kommunen bes også om å se på å legge til enda flere hensynssoner bevaring H_570 da kommunen har mange viktige kulturmiljøer som per i dag ikke er omgitt av kvalitetsstempelet «hensynssone bevaring». Så lenge man ikke lager egne reguleringsplaner for hvert av disse områdene, men sikrer bestemmelser gjennom kommuneplanbestemmelsene, er dette et svært billig og lite ressurskrevende arbeid for kommunen, og man vil i større grad klare å sikre de særegne og unike kvalitetene som kommunen og regionen per i dag er så privilegerte å besitte. Fylkeskommunen og frivillige som Fortidsminneforeningen eller historielagene vil trolig kunne bidra om en blir spurt.

Forøvrig ber vi om at det tydeliggjøres at kommunen skal få fullført arbeidet med og vedtatt den flotte «Veileder for bevaringsområdene» som Tvedestrand kommune har påbegynt. Dette dokumentet er svært viktig for kulturmiljøene sin forutsigbarhet og forståelse, samt for alle  huseiere, håndverkere, forvaltning, politikere og ulike interesser som blir involvert i saker i hensynsynssonene.

4.3 VIDEREFØRING AV VERNEPLANER:

Dette avsnittet må endres, da dette oppleves som en «snik nedbygging» av de ulike verneplanenes bestemmelser som mange har lagt ned mye ressurser og tid på å lage. 

Om en skal kunne bruke setningen «[…], men dersom det er motstrid vil Kommuneplanens arealdel gå foran disse planene.»  må det spesifiseres at det er planbestemmelsene i de ulike verneplanene som gjelder. 

For eksempel; «Er det motstrid vil Kommuneplanens arealdel gå foran, men planbestemmelsene i de ulike planene skal gå foran kommuneplanbestemmelsene». 

6.1 SENTRUM BESTÅR:

Under dette punktet i andre avsnitt ber vi om at man legger til noe om den lokale byggeskikken og hvor viktig dette er. Det vakre og særpregede bygningsmiljøet og landskapet rundt gir fantastiske omgivelser som godt grunnlag for et attraktivt handel og service tilbud. 

Et forslag kan være: 

«Et levende sentrum, med handel og service funksjoner, attraktiv lokal byggeskikk med gode møteplasser og et tilbud til  både kommunens innbyggere og tilreisende er avgjørende for Tvedestrand sin identitet som en liten tett sørlandsby. Et attraktivt sentrum betyr mye for alle kommunens innbyggere; Tvedestrand er byen vår enten vi bor på Nes, Songe, Gjeving, Borøya, Sandøya eller Lyngør.»

Forøvrig er det viktig at man (også det offentlige) støtter opp rundt bruk av Tvedestrand sentrum slik at dette blir et attraktivt sted med mye liv i.

7. KLIMA og MILJØ:

Fram mot 2030 er menneskeheten inne i den avgjørende snuoperasjonen for å begrense den globale oppvarmingen til 1.5 grader og hindre videre tap av viktige verdier. Norges vedtatte klimamål er å kutte 50-55% av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå, men 1.5 gradersmålet vil kreve mer av oss.  For å vise hvilket sløserisamfunn vi lever i så ble det i følge SSB i snitt revet/brent totalt 0.851 bygg hver eneste dag mellom 2010 og 2022, i de fem kystkommunene innenfor 500 m fra kystlinja i gamle Aust-Agder fylke. 

Gjenbruk av eksisterende bygninger kan bidra til å redusere klimagassutslipp. På oppdrag fra Riksantikvaren har SINTEF analysert en rekke casestudier og gjort systematisk gjennomgang av norske og internasjonale publikasjoner om livssyklusanalyse. Rapporten fra 2021 viser tydelig at det mest bærekraftige bygget er det som allerede er bygd. Analysen viser at rehabilitering er et bedre alternativ enn å rive i en 30-årshorisont mot 2050, da det kan ta opptil 80 år før et nybygg utligner klimagassutslippet fra byggeprosessen. SINTEF-rapporten konkluderer derfor med at rehabilitering av eksisterende bygninger vil være miljømessig fordelaktig på kort og mellomlangt sikt.

Når et bygg først står ferdig, vil klimagassutslippene for resten av livsløpet komme fra energi som er brukt på lys, varme, kjøling og ventilasjon. Istedenfor riving og nybygging, vil oppgradering av eksisterende bygningsmasse være et viktig og riktig tiltak for å nå klimamålene frem mot 2050. De fleste bygninger kan gjøres mer energivennlige uten å ødelegge bygningens karakter og historie. 

Riksantikvaren anbefaler kommunene i sin «Klimastrategi 2021-2030» å følge opp arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp ved å:

• Bidra til utvikling av kunnskap gjennom å delta i prosjekter og ved å gjøre gode eksempler tilgjengelig.

• Ha kompetanse i energieffektivisering, rehabilitering og ombruk av eksisterende bygninger.

• Fremme og formidle kunnskap til sine innbyggere om betydningen av energieffektivisering, rehabilitering og ombruk av bygninger og kulturmiljø.

• Ta i bruk helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger ved avveininger mellom ombruk og riving/nybygging.

• Integrere kulturmiljøinteresser i planer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.

• Gi retningslinjer og bestemmelser i kommunale planer for hvordan kulturmiljø skal forvaltes i fortetting og utvikling av byer og tettsteder, slik at forvaltningen av kulturmiljø også bidrar til reduksjon av klimagassutslipp. 

Kommunene anbefales å følge opp arbeidet med klimatilpasning ved å gjennomføre:

• Gjennomføre ROS-analyser for utvalgte enkeltmiljø og kulturmiljøkategorier og for kulturmiljø utvalgte geografiske områder.

• Fremme og formidle kunnskap til sine innbyggere om skjøtsel og vedlikehold, gjennomføring av risikoreduserende tiltak og utbedring av skader.

• Integrere hensynet til kulturmiljøinteresser i arbeidet med klimatilpasning i arealplanlegging, beredskap og oppfølging av statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. 

• Gi retningslinjer og bestemmelser i arealplanleggingen for klimatilpasningstiltak som kan forebygge tap av kulturmiljø og skade på kulturmiljø.

Vi ber Tvedestrand kommune være mer tydelige rundt klima og miljø, og hvilken effekt eldre bygg og bruk av lokal håndverkskompetanse kan ha å ha som en del av løsningene til å nå FN’s bærekraftsmål. 

8.2 RISIKO og SÅRBARHETSANALYSE (ROS):

Utrolig flott at Tvedestrand kommune nevner temaet «brann i trehusbebyggelsen» i Tvedestrand by og på Lyngør.  Siste setningen i første avsnitt synes å mangle et ord eller to. En bør i tillegg nevne de andre viktige kulturmiljøene med stor tetthet av Sefrak registrerte/freda bygg, slik som Nes Verk, Eidbo, Sandvika, Sia og Dynga, Borøykilen, Sandøykilen, osv., da disse også har stor kulturmiljøverdier.

9 AREALREGNSKAP - PLANENS SAMLEDE VIRKNINGER:

Det hadde vært flott om en kunne tatt med i regnskapet kulturminner/-miljøer med beskyttelse, slik som hensynssoner for bevaring H570. 

10.1 NASJONALE FØRINGER:

Kommunene er planmyndighet lokalt og skal se til at arealplanlegging og by- og stedsutvikling ivaretar overordnede samfunnsinteresser. Kommunene er ansvarlige for å ivareta og legge til rette for bruk av kulturminner og kulturmiljøer i areal- og samfunnsplanleggingen og i byggesaksbehandlingen. Både områdeplaner og kommune(del)planer er viktige overordnede styringsredskap som skal legge til rette for hensiktsmessig og bærekraftig utvikling, samtidig som interessene knyttet til kulturmiljøer og historiske bymiljøer blir ivaretatt. Kommunene har hovedansvaret for å identifisere, verdsette og forvalte verneverdige kulturmiljøer i tråd med nasjonale mål, og for å sikre disse gjennom kommunale planverk (Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023).

Derfor ber vi om at man også legger til følgende under punkt 10.1:

• Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2019-2023).

• Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling.

• Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltningen.

• Meld. St. 16 - Nye mål i kulturmiljøpolitikken.

• Meld. St. 18 (2016-2017): Bærekraftige byar og sterke distrikt.

10.2 REGIONALE FØRINGER:

Flott at Regionplan Agder 2030 er tatt med, men det bes i tillegg om at en tar med følgende:

• Agders Uthavner i Verdensklasse, felles strategi for Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, 2016-2020.

• Uthavnene som besøksmål, mulighetsstudie, 2017.

• Uthavnene på Sørlandet, vedlikehold og utbedring av bevaringsverdige bygninger i kystsonen i Agder, 2015.

11 ORDLISTE:

For å skape større forståelse for at kulturminner har en verdi, burde man legge til definisjoner som følgende i ordlisten:

• Bærekraftig utvikling: Utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. 

• Gjenbruk: Begrepene gjenbruk og ombruk brukes ofte om hverandre. Med gjenbruk menes her nyttiggjøring (gjenvinning og ombruk) av materialer og andre restprodukter som tilfaller ved ombygging eller riving av en bygning.

• Kulturmiljø: Område av kulturhistorisk verdi der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljø kan omfatte både bygde og naturgitte elementer. Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken - Engasjement, bærekraft og mangfold, innførte begrepet «kulturmiljø» som en samlebetegnelse for begrepene «kulturminner, kulturmiljøer og landskap». 

• Kulturlandskap: Alt landskap som er påvirket av mennesker. Betegnelsen brukes når det fokuseres på den menneskelige påvirkningen på landskapet, og særlig ofte om jordbrukslandskap. 

• Kulturminne: Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner, eller kan inngå som del av et kulturminne. Kulturminner kan for eksempel være bygninger, gjenstander, hager, gravhauger, båter eller veidar. Det skilles mellom løse og faste kulturminner.

• Landskap: Slik det fremgår av Europarådets landskapskonvensjon, er landskap et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Landskap favner både natur og kultur, det naturgitte og det menneskeskapte. Betegnelsen omfatter alle typer landskap, som for eksempel jordbruks-, industri-, kyst-, by-, og fjellandskap.

• Sirkulærøkonomi: Et prinsipp for systemer og prosesser for å opprettholde verdien av strukturer, produkter, materialer og ressurser så lenge som mulig, i et lukket kretsløp hvor målet er blant annet å minske avfall og behovet for nye råvarer. 

• Stedsutvikling: Handler om å bygge videre på byer og steders lokale særpreg og videreutvikle disse med fokus på sosiale, kulturelle og/eller fysiske kvaliteter slik at de blir med mulig lesbare og attraktive. 

• Stedsidentitet: Har med interasksjon mellom menneske og sted å gjøre. Stedsidentitet er omskiftelig og baserer seg på menneskers subjektive oppfatning av, og tilknytning til, steder. Stedsidentitet kan oppfattes både individuelt og kollektivt. 

• Stedskvalitet: Innebærer å ivareta eller utvikle kvaliteter i byer og på steder, som for eksempel sosiale felleskap, natur, lokalt særpreg og materialkvalitet og karakter i bygde omgivelser. 

• Tilpasset ombruk (Adaptiv reuse): Begrepet brukes om bygninger hvor endring skjer på premissene til arkitekturen som allerede foreligger, med opprinnelig bruk eller endre bruk. I motsetning til transformasjon, som ofte går ut på å endre bygningens struktur, innebærer «tilpasset ombruk» en grunnleggende tanke om å ta utgangspunkt i eksisterende bygningsstruktur, hvor bygningen danner premisser for bruken. 

• Verneverdig kulturminne/kulturmiljø: Verneverdig eller bevaringsverdig brukes om et kulturminne eller kulturmiljø som har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig. Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme og brukes om hverandre. De fleste verneverdige kulturminner eller kulturmiljøer er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.

Under ordet «SEFRAK-registeret» bør det også legges til en setning om at bygninger oppført etter 1900 også kan være verdifulle kulturminner. Det påkaller derfor kommunene også et ansvar rundt å være i dialog med kulturmiljøvernmyndighetene i Agder fylkeskommune når de har saker rundt bygg som er fra før 1950. 

Under ordet «Transformasjon» ber vi om at en bruker Riksantikvarens definisjon: 

Begrepet  har flere betydninger og brukes for omdanning og omforming av bygninger og arealer. Transformasjon innebærer som regel endring eller inngrep i bygnings- eller bystruktur. Innenfor arkitektur kan begrepet brukes kombinert med tiltak som rehabilitering, ombygging og tilbygg. I byutvikling innebærer transformasjon som regel at et område får nye funksjoner og kan innebære sanering av areal før ny struktur, som gater, byrom og bygninger, etableres. Et alternativt begrep til transformasjon av arealer i byutvikling er «byomdannelse». Et alternativt begrep til bygningstransformasjon er «tilpasset ombruk».

KONSEKVENSUTREDNINGER:

Vi har følgende kommentarer til de konsekvensutredninger som er forelagt:

• Innspill nr. 69, 7 4 - Borøya, Dynge: Vi støtter Kommunedirektørens anbefaling om å ikke ta dette med i planen.

• Innspill nr. 5, 21 - Sandøya - Vestegårdskilen: Tiltaket grenser til hensynssone bevaring H570 hvor det skal tas særskilte hensyn. Vi ber om at det kommer frem at nytt tiltak skal ta særlig hensyn til tilpasning til lokal byggeskikk (form, volum, takform, materialvalg, fargevalg, vinduer) i utformingen. Nye tiltak i randsonen til hensynssoner som ikke tilpasses vil kunne bidra til å fragmentere og svekke kulturmiljøverdiene i hensynssonen.

• Innspill nr. 72 - Borøya: Vi støtter Kommunedirektørens anbefaling. Om tiltak skal tillates så ber vi om at det kommer frem at nytt tiltak skal ta særlig hensyn til tilpasning til lokal byggeskikk (form, volum, takform, materialvalg, fargevalg, vinduer) i utformingen. Nye tiltak i områder som dette og som ikke tilpasses vil kunne bidra til å fragmentere og svekke kulturmiljøverdiene i hensynssonen.

• Innspill nr. 158 - Sandøya - Vestegårdskilen: Vi støtter Kommunedirektørens innstilling. Tiltaket grenser til hensynssone bevaring H570 hvor det skal tas særskilte hensyn. Om en senere skulle vedta tiltak her så ber vi om at det kommer frem at nytt tiltak skal ta særlig hensyn til tilpasning til lokal byggeskikk (form, volum, takform, materialvalg, fargevalg, vinduer) i utformingen. Nye tiltak i randsonen til hensynssoner som ikke tilpasses vil kunne bidra til å fragmentere og svekke kulturmiljøverdiene i hensynssonen.

• Innspill nr. 159 - Sandøya - Vestegårdskilen: Vi støtter Kommunedirektørens innstilling. Tiltaket grenser til hensynssone bevaring H570 hvor det skal tas særskilte hensyn. Om en senere skulle vedta tiltak her så ber vi om at det kommer frem at nytt tiltak skal ta særlig hensyn til tilpasning til lokal byggeskikk (form, volum, takform, materialvalg, fargevalg, vinduer) i utformingen. Nye tiltak i randsonen til hensynssoner som ikke tilpasses vil kunne bidra til å fragmentere og svekke kulturmiljøverdiene i hensynssonen.

• Innspill nr. 174 - Sandøya, Kobbervika: Vi støtter Kommunedirektørens anbefaling om å ikke ta dette med i planen.

• Innspill nr. 177 - Sandøya, Sandvika: Vi støtter Kommunedirektørens anbefaling om å ikke ta dette med i planen.

• Innspill nr. 186 - Borøya, Dyne: Vi støtter Kommunedirektørens anbefaling om å ikke ta dette med i planen.

• Innspill nr. 216-4 - Eidbostrand: Vi støtter Kommunedirektørens anbefaling om å ikke ta dette med i planen. 

KOMMUNEPLANBESTEMMELSER & RETNINGSLINJER:

Vi har gjennomgått utkastet til kommuneplanbestemmelsene og ser at disse trenger å bli mer tydelige hva angår kulturmiljøinteresser slik at man får bedre forutsigbarhet for kulturmiljøene, huseiere, utbyggere, forvaltning, politikere og andre interesser. Følgende tillegg/endringer ber vi om at blir tillagt:

• 1. Innledning:
  Det hadde vært ønskelig å sett et eget avsnitt som sier noe hensikten med arealdelen, slik som for eksempel:

Arealdelen med bestemmelser skal bidra til å utvikle hele Tvedestrand i tråd med målsettingene i kommuneplanen. FN’s bærekraftsmål skal være bærebjelken for utviklingen av Tvedestrand kommune.

• 2.1. Plankrav:
  Vi ber om et eget avsnitt som tydeliggjør plankrav innenfor hensynssoner bevaring H570. Disse er hentet fra annen kystkommune i Agder og bør således også kunne legges til i Tvedestrand kommune sine planbestemmelser:

Før det kan skje tiltak som nevnt i pbl §20-1 stilles krav om reguleringsplan for alle områder underlagt hensynssone H570. Tiltak kan likevel tillates uten krav om reguleringsplan dersom følgende kriterier er oppfylt:

• tiltaket ikke medfører etablering av ny boenhet/grunneiendom.

• tiltaket ikke går ut på å rive konstruksjoner eller byggverk.

• tiltaket ikke klart vanskeliggjør fremtidig regulering, særlig med tanke på adkomst til bakenforliggende arealer eller avskjærer etablerte eller fremtidige snarveier o.l.

• tiltaket tilpasses eksisterende bebyggelse på tomten og i randsonen, med hensyn til plassering, form, målestokk, materialbruk, takform, fargevalg og karakter.

• tiltaket ikke vesentlig avviker fra eksisterende bygningsmiljø.

• tiltaket tilpasses eksiterende terreng og ivaretar terrengformasjonene utfra historisk tradisjon.

• tiltaket ikke medfører oppstykking av grøntstruktur og landskap. 

• tiltaket ikke gjelder teknisk anlegg som antenner, solcellepanel, varmepumper og ventilasjonsanlegg som monteres på fasader mot sjøen eller det offentlige rom.

Før det kan skje tiltak som nevnt i pbl. §20-1 bokstav e) (riving), i område underlagt hensynssone H570 stilles krav om reguleringsplan.

• 2.5. Estetiske krav til bebyggelsen - Hensyn til landskap og kulturminner (pbl. §11-9 nr. 6 og 7):
  Siden man har et eget punkt for hensynssoner bevaring H570 oppfordrer vi kommunen til å endre overskriften til «Estetikk, natur og landskap», samt at man tydeliggjør dette viktige punktet, slik som for eksempel følgende som er hentet fra en annen kystkommune i Agder hvor kommuneplanen nylig er revidert:

Retningslinjer ved planlegging, utbygging og gjennomføring av nye tiltak:

• Bebyggelse og anlegg skal underordne seg viktige landskapstrekk og tilpasses eksisterende terreng. I dette ligger målsetning om minst mulig inngrep for å spare natur og gi kvaliteter i området og til utbyggingsprosjekter. Åsprofiler, bakkeløp med kantvegetasjon, landskapssihuetter og horisontlinjer skal bevares. 

• Bebyggelse og anlegg skal lokaliseres/plasseres slik at viktige stier/barnetråkk (stier fra boligområder til offentlige funksjoner som skole, barnehage, lekeplass og kollektivholdeplasser) opprettholdes/sikres. 

• Nye tiltak skal plasseres og utformes i samsvar med karakteren i omgivelsene slik at det oppnås et helhetlig preg. Plassering, herunder også høydeplassering, skal tilpasses tilliggende bebyggelsesstruktur. Utforming skal tilpasses de naturlige og bygde omgivelser gjennom valg av form, volum, skala, høyder, takform, fasadeutrykk, materialbruk og fargevalg. Utformingen i nye tiltak skal i størst mulig grad videreføre den særpregede og unike lokale og regionale byggeskikken som man har i kommunen.

• I områder med enhetlig bebyggelsesmønster (planmessig plassering av bygning i forhold til andre bygninger, veg, eiendomsgrense, møneretning) skal ny bebyggelse videreføre områdets stedskarakter. Det samme gjelder ved rehabilitering, tilbygg/påbygg og fasadeendring. 

• Der ny bebyggelse plasseres mot vei, sjø og/eller vassdrag, og eksisterende bebyggelse i nærområdet har enhetlig avstand til vei, sjø og/eller vassdrag, skal denne avstanden videreføres. Dersom ny bebyggelse ikke er plassert mot vei, sjø og/eller vassdrag, skal plassering av bebyggelse på tilgrensende eiendommer samt hensyn til bevaring av eksisterende terreng og vegetasjon være førende for plasseringen av den nye bebyggelsen.

• Nye tiltak i tettbebygd strøk og by/lokalsentre skal fremme gode gate og uterom, samt ta vare på og utvikle eksisterende vegetasjon og landskapsbilde. 

• Områder med påvist viktig biologisk mangfold og verdifulle naturverdier skal bevares/sikres. Ny bebyggelse i randsonen til hensynssoner bevaring (H570) skal ikke bidra til å redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske kulturmiljøet.

Med nærområde/tilliggende område menes et område som omfatter tilgrensende eiendommer, eiendommer som er gjenboere eller synlig fra hverandre, samt eiendommer langs begge sider av tilliggende vei/veier. Kommunen kan fastsette et utvidet eller redusert nærområde der det er naturlig at et større eller mindre område sees i sammenheng.

• 2.13 Brygger:
  I uthavner og kulturmiljøer langs kysten har vi fått mange tilbakemeldinger om estetiske hensyn som er i veien for de helårsboende i deres daglige ferdsel og som estetisk er skjemmende i en hensynssone bevaring når de fritidsboende drar hjem og der er liten aktivitet.
  
  Lov om havner og farvann §14 setter krav til tillatelse til tiltak som kan påvirke ferdselen i farvann, slik som fortøyningsbøyer. Det finnes mange fortøyningsbøyer (med skrikende farge) langs kysten og mange helårsboende opplever at det påvirker ferdselen og helårssamfunnet i hensynssonene negativt når farvannet i de bevaringsverdige kulturmiljøene er fulle av fortøyningsbøyer uten båter, store deler av året.
  
  Fritidsboligeierne skal selvfølgelig ha muligheten til å fortøye sine båter, men for å skape en bedre løsning burde man se på en løsning med krav om moringsliner uten bøyer (en moring som er under alle bøyer, med synkeline inn til brygga i stedet for innom en bøye). Disse gjør samme nytten, men synes ikke og er heller ikke i veien for de som ferdes langs vann.
  
  Det bes derfor om at det i bestemmelsene for «brygger» og «hensynssoner bevaring» legges inn en egen bestemmelse om akkurat dette, som gjelder for viktige kulturmiljø (hensynssoner bevaring H570 ved sjø).
  

• 3.5. LNF-områder bed bestemmelse (pbl. §11-11 nr. 2)
  Vi har ikke sett noe om dette i planbestemmelsene, men fra andre kommuneplaner i regionen, anbefaler og ber vi om at der kommer inn et punkt under 3.5 om «Lokalisering av landbruksbebyggelse jf. Pbl. §11-11 nr. 1 og 2» for å tydeliggjøre bedre.
  Norges gårder består ofte av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap, som forteller en stolt historie over den vanlige kvinne og manns liv i Norge. Vi ser også her at nye driftsbygg oftere skiller seg ut med tanke på god tilpasning, vi ber derfor om at man tydeliggjør rammene her. I boken «Norges Låver» av Eva Røyrane og Oddleiv Apneseth fra 2014 sies blant annet:
  
  «Norge har hatt et jordbruk siden yngre steinalder, for omkring 6000 år siden. Jordbruket har alltid vært i forandring, men ved forrige århundreskifte stod næringen midt oppe i sin til da største endring - med konsekvenser for både driftsmåter, bebyggelse og landskap. I dag ligger de røde låvene som signalbygg i bygdelandskapet. Det er vanskelig å tenke seg jordbruksbygdene uten de røde uthusa. Der de har blitt borte, blir landskapet fattigere, uthusa er en del av kulturarven.»  
  
  Derfor, under punkt 3.5. eller annet passende sted, bes det om et nytt punkt som kalles «Lokalisering og utforming av landbruksbebyggelse» og en tekst som følgende:

«Nye bygg på landbrukseiendommer tillates ikke plassert på dyrket mark der det finnes alternativer på egen eiendom. Bygninger skal ikke plasseres i konflikt med hensyn til landskapsvern, naturvern, kulturvern eller friluftsinteresser. Ny landbruksbebyggelse skal, så langt det er driftsmessig forsvarlig, plasseres i tilknytning til eksisterende gårdstun og tilpasses (utforming, tak og takvinkel, materialvalg, fargebruk, vinduer og dører) tradisjonell lokal byggeskikk og eksisterende bebyggelse på gården. Nye bygninger og konstruksjoner skal gis en god plassering i forhold til tun, vegetasjon og landskapsbilde. Ytre vegger av metall tillates ikke.»

• 4.6. Hensynssone bevaring av kulturmiljø, H570 - Pbl. §11-8 bokstav c)
  Her er mye bra, men vi ber om at punktet tydeliggjøres, slik som blant annet følgende som er hentet fra en annen kystkommune i Agder hvor kommuneplanen nylig er revidert. I tillegg bes det om at man legger til et punkt rundt fortøyningsbøyer (se punkt «2.13 Brygger» ovenfor):

Hensynssonen har til hensikt å sikre bevaring og vern av eldre bebyggelse og historiske spor i landskapet. 

• Den antikvariske verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres. Kommunen kan sette krav til håndverkskompetanse.

• Ved erstatning av byggverk etter brann eller annen uopprettelig skade på dokumentert bevaringsverdig byggverk bør ny bebyggelse ha samme funksjon. Utforming inkludert bygningsmessige detaljer slik som blant annet takvinkler, vinduer, dører, farge, plassering, dimensjoner og høyder skal være så lik som mulig hva det var før skaden. Det skal benyttes tradisjonelle materialer og byggeteknikker, og man skal tilstrebe å benytte kortreiste kvalitetsmaterialer og benytte lokal/regional arbeidskraft slik at viktig håndverkskunnskap videreformidles til nye generasjoner og forblir tilgjengelig i regionen. 

• Ved utbedring/reparasjon/vedlikehold bør bygningsdeler repareres på tradisjonell måte og så lite som mulig av de gamle materialene skiftes ut. Yttervegger, tak, vinduer, dører og andre detaljer skal være tilsvarende eller tilpasses de originale. Ved dokumentert fravær av verneverdier skal bygningsdeler som yttervegger, tak, vinduer og dører tilpasses- og underordnes strøkets karakter/bevaringsverdig tilliggende bebyggelse. 

• Tekniske anlegg som antenner, solcellepanel, varmepumper og ventilasjonsanlegg bør ikke monteres på fasader mot sjøen eller det offentlige rom.

• Terrengformasjoner, hageanlegg, stier/trappeløp/snarveier ol., murer, hustufter, alleer, rydningsrøyser, merkesteiner, krigsminner, steingjerder, brønner og brønnhus og rekkverk med mer skal bevares. 

• Nye boliger skal i karakter, størrelse (volum, former, proporsjoner, høyde), takvinkel, vindusinndeling, detaljer, materialvalg inkl. fargevalg, og plassering tilpasses og underordnes områdets terreng og tradisjonelle bebyggelse. Nye uthus, garasjer og lignende bygninger skal ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbygningen (bolig på samme eiendom) i størrelse og proporsjon. Nye murer, konstruksjoner og anlegg skal ha en tradisjonell utforming og materialbruk. Alle nye tiltak utendørs skal byggemeldes. 

• I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske kulturmiljøet. 

• Der reguleringsplan kreves innenfor og i randsonen til hensynssone skal det holdes forhåndskonferanse. Kulturminnevernet v/fylkeskommunen skal gis mulighet til å delta i forhåndskonferansen for å avklare rammer og innhold jf. Pbl. §12-6 første ledd, pbl. §12-11 tredje setning, og pbl. §29-2 siste setning før en eventuell oppstart av planarbeid. Kulturminnevernets kommentarer med tanke på bevaring, størrelse og stedstilpasset utforming skal være hensyntatt.
  

• 4.13. Båndlagt område etter Kulturminneloven, H730 - Pbl. §11-8 bokstav d)
  Her er det snakk om freda kulturminner og kulturmiljøer av nasjonal verdi hvor en skal ta helt spesielle hensyn, og hvor det er viktig med kvalifiserte håndverkere som har kunnskapen med å jobbe med eldre bygg. Det er derfor greit å ta utgangspunkt i at alle freda anlegg i Tvedestrand kommune legges til, noe som betyr flere bygg, anlegg og kulturmiljø enn Furøya, Hestholmen, Lyngør, og Kjeholmen.
  
  Vi ber derfor om at hele punktet endres til - eller lignende:

Områdene er båndlagt etter Lov om kulturminner. Det skal settes krav til håndverkskompetanse i disse kulturmiljøene:

• Alle bygg, anlegg og miljø som er fredet etter kulturminneloven.

Retningslinjer: Agder fylkeskommune skal forelegges tiltak for behandling. Søknader sendes kommunen som videresender aktuelle myndigheter. 

SAMMENDRAG:

Vi ønsker å rose Tvedestrand kommune for flott arbeid med kommuneplanens nye arealdel for 2023-2033. 

Arbeidet med dette høringssvaret har også gjort oss dypt rørt og stolte over de kulturmiljø verdier som man besitter i Tvedestrand kommune. Det er store kulturmiljøverdier også utover de mest kjente, slik som Tvedestrand by og Lyngør. I flere tiår har mange jobbet hardt for å bevare alle disse verdiene og kvalitetene som gjør kommunen og regionen attraktiv og særegen. 

Presset på Sørlandskysten, inkludert Tvedestrand, har økt betydelig de siste 20 år. Hva en vedtar i kommuneplanen med bestemmelser vil ha stor betydning for en langsiktig merkevarebygging av kommunen og ikke minst hele regionen. Derfor er det nå behov for større tydelighet i kommuneplanen med bestemmelser, som sikrer at kulturmiljøverdiene får en forutsigbarhet og forblir sikret, og ikke blir fragmentert og svekket.  Våre innspill ovenfor mener vi vil bidra til å sikre dette.

Tidligere i år ble en av kystkommunene i gamle Aust-Agder kåret til et av 13 steder i verden som bare må besøkes, og her nevnes bygningsarven spesifikt gjennom «…a clapboard  paradise». En fantastisk, men ikke overraskende, anerkjennelse over verdien av de særpregede kulturmiljøene og alle menneskene i regionen vår. En slik fortsatt anerkjennelse er avhengig av forståelse for kulturarven og tydelige gode rammer i planverket. Mesternes Mester som ble spilt inn i Lillesand for litt siden har også tydeliggjort hvilke kvaliteter og kulturmiljøer en kan spille på fremover.

Kommunen har satt av noen hensynssoner for bevaring (H570) noe som er bra, allikevel finnes der mange flere miljøer som burde sikres bedre beskyttelse og vi oppfordrer kommunen derfor til gå igjennom kartverket og ser om der er andre områder med stor tetthet av Sefrak registrerte bygg og vurderer om også disse bør innlemmes med kvalitetsmerket som en hensynssone. Så lenge hensynssonene ikke skal reguleres gjennom egne reguleringsplaner (utover kommuneplanbestemmelsene) så koster dette lite økonomisk/ressursmessig for kommunen. 

I tillegg til disse sonene så anbefaler vi på det sterkeste at man legger til fortsatt eksisterende  husmannsplasser hvor mest mulig intakte bygg fortsatt står og miljøet er «lesbart». Slike steder begynner å bli kritisk truet og er svært underrepresentert på bevaringslistene rundt omkring i Norge. Rundt 1850 var det nær like mange husmenn som der var bønder, noe som viser hvor stor denne gruppen var. Derfor er det kritisk viktig at man får inkludert en eller flere tidligere husmannsplass(er) som hensynssone, slik at denne historien ikke viskes bort fra kommunens historie.

At et bygg eller et område inkluderes i en verneplan eller hensynssone håper vi folk flest vil se på som et kvalitetsstempel, for er man underlagt slike soner eier man automatisk noe med en større verdsatt kvalitet samtidig som at man lettere vil kunne nå igjennom i søknader om tilskudd til istandsetting. Man kan i tillegg fortsatt foreta seg ting, men det stilles bare litt større krav til utforming og at en jobber i et samspill med et større felleskap. 

Dette høringssvaret er vårt første innspill i kommuneplanarbeidet for 2023-2033 og vi har ovenfor kommet med en rekke kommentarer. Vi har i tidligere saker og i arbeidet med kommuneplanen funnet at enkelte momenter ikke har vært klare nok, og vi har gjennom media generelt også sett at der er frustrasjon over at enkelte ting ikke har opplevdes tydelig nok. Vi har derfor kommet med tilbakemeldinger som vi mener vil bidra til å lette forvaltningen og politikerne sitt arbeid, samt å tydeliggjøre bedre for tiltakshavere hva som er gjeldene. 

Fokuset på det grønne skiftet må tydeligere inn i bestemmelsene og vi må alle bli flinkere på å sikre gjenbruk og god sirkulærøkonomi. Byggenæringen står for en fjerdedel av både råvareforbruket og avfallet i Norge, både rehabilitering og nybygging krever store mengder byggematerialer og råstoff. Bevaring og kulturminnevern er per definisjon god sirkulærøkonomi og godt miljøvern. Det er viktig å bruke ordentlige materialer og anerkjente teknikker for å sikre et langt livsløp og slik at tradisjonelle håndverksmetoder videreføres til nye generasjoner.

Vi håper forslagene ovenfor vil bidra til å sikre flere av de kvaliteter som finnes og vil bidra til å begrense unødvendige interessekonflikter. Vi håper derfor at våre innspill her blir hensyntatt og lagt med i ny kommuneplan. Vi takker for muligheten til å kommentere forslaget til kommuneplanens nye arealdel. Vi ber om å få mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til ny arealplan er endelig vedtatt.  

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder

Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Margit J. Realfsen
Styremedlem

KOPI:
- Riksantikvaren
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling