Fortidsminneforeningen Agder avdeling sendte inn følgende høringssvar ifm varsel om oppstart av områderegulering og høring av planprogram for Tvedestrand havn i dag:
Det vises til varsel av 24. september 2026 med varsel om oppstart av reguleringsarbeid for områderegulering for Tvedestrand havn (Plan 2026001) i Tvedestrand kommune. Ansvarlig søker er Asplan Vika AS og høringsfrist satt til 9. november 2026.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for langsiktig bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi jobber gjennom frivilligheten. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning og å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturmiljøvernpolitikken i Norge.
Konklusjon:
Fortidsminneforeningen ser positivt på at det ønskes en helhetlig og langsiktig plan for utviklingen av havneområdet. Planarbeidet gir en viktig mulighet til å styrke innseilingen til sentrum.
Samtidig forventer Fortidsminneforeningen at områdereguleringen bygger på de særlige kulturhistoriske, arkitektoniske og landskapsmessige kvalitetene som kjennetegner Tvedestrand. Havna er ikke et avgrenset utviklingsområde løsrevet fra byen, men en integrert del av et historisk bylandskap og et kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse.
Vi mener derfor at kulturmiljø, landskap, bygningsarv, håndverks- og byggetradisjoner, samt stedstilpasning må være sentrale premisser for planleggingen fra starten av, og ikke bare temaer som vurderes etter at hovedgrepene i planen er fastlagt.
Fortidsminneforeningen forventer særlig at det videre planarbeidet:
legger de statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet til grunn, herunder kravet om å bruke kulturmiljø som en ressurs i by- og stedsutviklingen og ivareta stedets særpreg, kulturhistoriske elementer og viktige landskapstrekk
sikrer at bestemmelsene ikke blir svakere enn i gjeldene verneplan for Tvedestrand sentrum, kommuneplanens bestemmelser for H570 og generelle bestemmelser for estetikk, landskap, kulturmiljø og samspill med omgivelsenes karakter.
legger de faglige rådene for Tvedestrand sentrum K34 til grunn for hele planområdet.
vurderer landskap og kulturmiljø samlet, med særlig vekt på sammenhengen mellom den historiske byen, havna, sjøen og topografien
sikrer at utfylling og utbygging ikke visuelt eller funksjonelt svekker forbindelsen mellom byen og sjøen
konkretiserer krav til stedstilpasning, håndverks- og byggetradisjoner og arkitektonisk kvalitet, herunder skala, volum, høyder, taklandskap, materialbruk, farger og detaljering. Videre at man her muliggjør at det kan stilles kompetansekrav for håndverkere og arkitekter innen lokale håndverks- og byggetradisjoner.
kartlegger og ivaretar historiske strukturer og karakteristiske elementer som gateløp, smug, trapper, murer, kaifronter og byrom
legger til grunn at bevaring, reparasjon, ombruk og transformasjon skal vurderes før rivning og full utskifting.
bruker områdereguleringen aktivt til byreparasjon der uheldige tiltak har svekket områder og til å styrke de historiske, visuelle og funksjonelle sammenhengene mellom byen og sjøen.
Etter Fortidsminneforeningens syn vil en slik tilnærming ikke være en begrensning for utviklingen av Tvedestrand havn. Tvert imot er det gjennom å ta utgangspunkt i stedets historiske kvaliteter og egenart at planarbeidet kan skape et attraktivt, levende og fremtidsrettet havneområde med en tydelig forankring i Tvedestrand.
SAMMENDRAG
Hensikten med planarbeidet sies å være å blant annet legge til rette for dagsturister i småbåter, en idyllisk gjestehavn, en rolig familiehavn, skape sammenhenger fra byen ned i havneområdet, etablere en kobling mellom badeparken ved Tjenna og badeplasser ved havna, og legge til rette for en langsiktig parkeringsløsning for nedre bydel.
Kulturmiljøet som premiss for utvikling
Planprogrammet viser en god forståelse av Tvedestrand sentrums kulturhistoriske verdier og områdets status som kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse. Det er positivt at planprogrammet omtaler byens historiske utvikling, trehusbebyggelsen og sammenhengen mellom byen og havna.
Verneplanen for Tvedestrand sentrum og de faglige rådene for forvaltningen av Tvedestrand sentrum K34 gir et langt mer konkret grunnlag for hvordan disse verdiene bør ivaretas i planleggingen. Rådene understreker at kulturhistoriske og arkitektoniske verdier må ses i sammenheng med viktige enkeltbygg og kulturminner, grøntområder, kulturlag og landskapsrelaterte og strukturelle sammenhenger.
Fortidsminneforeningen mener at disse bestemmelsene og rådene må legges tydelig til grunn for områdereguleringen. Relevante faglige anbefalinger bør innarbeides som konkrete føringer og bestemmelser i planen, slik at de får reell betydning for den videre utviklingen av området.
Byen og sjøen må fortsatt høre sammen
Et av de viktigste faglige rådene på landskapsnivå er at utbygging og utfylling av sjø- og havneområder som visuelt og funksjonelt skiller den historiske byen fra sjøen bør unngås. Gateløp som er åpne mot sjøen bør heller ikke lukkes igjen.
Dette er et særlig viktig utgangspunkt for den videre planleggingen av havna. Områdereguleringen har som mål å styrke sammenhengene mellom sentrum og sjøen. Fortidsminneforeningen mener at dette må forstås som mer enn et spørsmål om fysisk tilgjengelighet. Planleggingen bør også styrke de visuelle, historiske og opplevelsesmessige forbindelsene mellom byen, havna og innseilingen.
Utfyllinger, nye konstruksjoner, småbåtanlegg og andre tiltak bør derfor vurderes samlet opp mot hvordan de påvirker opplevelsen av den historiske byen fra sjøen og sjøen fra byen. Siktlinjer, åpne gateløp, kaifronter og andre historiske sammenhenger bør kartlegges og brukes aktivt i utformingen av planen.
Landskap og kulturmiljø må ses i sammenheng
Planprogrammets behandling av landskap synes i stor grad å bygge på generelle landskapsregistreringer. Etter Fortidsminneforeningens syn bør vurderingen i større grad omfatte det historiske bylandskapet.
Tvedestrands særegne kvaliteter ligger nettopp i samspillet mellom den beskyttede havna, sjøen, kaifrontene, den historiske trehusbebyggelsen, gateløpene og den omkringliggende topografien. Høydedrag med vegetasjon, terrengformasjoner og byens taklandskap er en del av denne helheten.
De faglige rådene understreker blant annet at høydedrag med vegetasjon bør bevares, og at tak bør vurderes som en del av byens samlede taklandskap. Ethvert tiltak innenfor kulturmiljøet bør ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til sine bygde og naturlige omgivelser.
Fortidsminneforeningen anbefaler derfor at kulturmiljø og landskap vurderes tettere sammen i det videre planarbeidet.
Stedstilpasning, byggeskikk og arkitektonisk kvalitet
Planprogrammet legger opp til at nye tiltak skal utformes på en måte som «står godt til sentrum». Dette er etter vår vurdering en riktig ambisjon, men formuleringen må konkretiseres.
Verneplanens bestemmelser for Tvedestrand sentrum og de faglige rådene for Tvedestrand K34 gir gode føringer for hva stedstilpasning kan innebære. Historiske bygnings- og gesimshøyder bør være førende for ny bebyggelse, og den historiske bebyggelsens karakteristiske volum, skala, proporsjoner og plassering bør videreføres. Eiendoms- og tomtestrukturen bør også gi føringer for bebyggelsesstrukturen.
Videre fremheves stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon, historisk material- og fargebruk og betydningen av å bevare eller tilbakeføre karakteristiske bygningsdetaljer.
Fortidsminneforeningen vil også understreke at disse hensynene er i tråd med kommuneplanens bestemmelser for H570 og generelle bestemmelser for estetikk, landskap og kulturmiljø. Områdereguleringen bør derfor konkretisere og følge opp disse overordnede føringene, slik at kravene til samspill med omgivelsenes karakter, ivaretakelse av kulturverdier og gode visuelle kvaliteter får en tydelig betydning for planens løsninger og bestemmelser.
Fortidsminneforeningen mener derfor at planprogrammet bør tydeliggjøre at videre planarbeid skal vurdere blant annet:
skala, volum og proporsjoner
bygnings- og gesimshøyder
takformer og taklandskap
materialbruk, farger og detaljering
sammenhengen mellom ny og eksisterende bebyggelse
stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon
utforming av kaier, brygger, gater og byrom.
Dette vil gi et mer konkret grunnlag for å sikre at nye tiltak ikke bare er av god kvalitet isolert sett, men også bidrar positivt til Tvedestrands særegne karakter.
Byreparasjon som en del av planarbeidet
Fortidsminneforeningen mener områdereguleringen gir en særlig god mulighet til å arbeide med byreparasjon.
De faglige rådene anbefaler at det der uheldige tiltak har svekket kulturmiljøets egenart, bør det gjennomføres byreparasjon gjennom tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale håndverks- og byggeskikken.
Vi mener dette perspektivet bør få en tydelig plass i planarbeidet. Byreparasjon handler ikke om å stanse utvikling, men om å bruke utvikling som en mulighet til å styrke historiske sammenhenger og stedets egenart.
I havneområdet kan dette blant annet innebære å:
styrke historiske og visuelle forbindelser mellom byen og sjøen
bevare og videreutvikle karakteristiske kaifronter og byrom
styrke historiske gateløp, smug, trapper og ferdselslinjer
redusere visuelle og funksjonelle brudd i bystrukturen
tilbakeføre eller videreføre kvaliteter der dette er mulig og godt dokumentert.
Eksisterende bebyggelsesmønster, gater, smug, torg og gatestruktur er en viktig del av områdets historie og bør bevares og videreføres. Dette bør være et sentralt premiss ved utformingen av nye løsninger.
Bevaring, reparasjon og ombruk før rivning
Planarbeidet omfatter eksisterende bygninger, kaianlegg og andre konstruksjoner som kan ha behov for oppgradering eller utskifting. Fortidsminneforeningen mener at planen bør ha et tydelig prinsipp om at bevaring, reparasjon, ombruk og transformasjon skal vurderes før rivning og full utskifting. Bevaring av eldre bygg er svært viktige bidrag for å oppnå klimamålene og et generelt rivningsforbud for bygg oppført før 1945 bør vurderes.
Der rivning eller nybygging er nødvendig, bør den nye løsningen vurderes opp mot historisk plassering, skala, materialbruk og områdets samlede karakter.
Dette er særlig viktig i et kulturmiljø hvor også detaljer og mindre elementer har betydning for helheten. Verneplanen og de faglige rådene omfatter blant annet gatebelegg, trapper, forstøtningsmurer, gangveier, terrasseringer, murer, kaifronter og andre karakteristiske konstruksjoner. Slike elementer bør kartlegges og vurderes som en del av planarbeidets kunnskapsgrunnlag.
Statlige planretningslinjer og de faglige rådene for K34
Planmaterialet viser til at de statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet skal legges til grunn for planarbeidet. Fortidsminneforeningen er takknemlig for dette og vil understreke at disse retningslinjene gir klare føringer for hvordan hensynet til kulturmiljø, landskap og stedets særpreg bør ivaretas i områdereguleringen.
Etter § 1 skal planleggingen blant annet bidra til ivaretakelse av kulturmiljø og naturmangfold. Retningslinjene gjelder ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven og skal etter § 2 legges til grunn ved all arealdisponering i kommunen, samtidig som de skal bidra til å balansere vern og utvikling.
Særlig relevant for planarbeidet er § 3.13, som slår fast at planleggingen skal vurdere hvordan kulturmiljø kan ivaretas og brukes som en ressurs i by- og stedsutvikling. Det skal også vurderes hvordan arealbruksendringer vil påvirke kulturmiljø og landskap. Videre fastsetter § 3.14 at byer og steders særpreg, kulturhistoriske elementer og viktige landskapstrekk skal ivaretas.
Dette er etter Fortidsminneforeningens syn viktige føringer for områdereguleringen av Tvedestrand havn. Planleggingen bør derfor ikke begrense seg til å vurdere hvordan nye tiltak kan unngå å skade kulturmiljøet. Den bør også undersøke hvordan Tvedestrands historiske kvaliteter, kulturmiljø og landskap aktivt kan brukes som en ressurs for å skape et attraktivt, levende og stedstilpasset havneområde.
Dette støttes også av § 5.1, som understreker at det må vurderes hvordan blant annet enkeltbygninger og kulturmiljø kan ha betydning for stedets identitet og bidra til attraktivitet og et levedyktig lokalsamfunn. For Tvedestrand er nettopp den historiske trehusbyen, havna, sjøfronten, innseilingen og det samlede bylandskapet en vesentlig del av stedets identitet og attraktivitet.
Etter § 6.1 skal planleggingen bygge på et oppdatert kunnskapsgrunnlag for relevante fagtema og omfatte alternativvurderinger som beskriver konsekvenser for miljø og samfunn. Fortidsminneforeningen mener dette understreker behovet for et godt og samlet kunnskapsgrunnlag om kulturmiljøet, landskapet og de historiske strukturene før viktige planløsninger og tiltak fastlegges.
Verneplanen for sentrum og de faglige rådene for K34 bør legges til grunn for hele planområdet
Fortidsminneforeningen mener videre at verneplanbestemmelsene for sentrum og de faglige rådene for kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse, Tvedestrand sentrum K34, bør legges til grunn for hele planområdet der de er relevante.
De historiske kvalitetene i Tvedestrand kan ikke forstås utelukkende innenfor en administrativ avgrensning. Havna, sjøen, kaifrontene, den historiske bebyggelsen, gateløpene og det omkringliggende landskapet utgjør sammen et historisk bylandskap. Tiltak innenfor planområdet kan derfor påvirke opplevelsen, bruken og forståelsen av kulturmiljøet, også der tiltaket ligger utenfor selve Verneplanen og K34-avgrensningen.
Dette gjelder blant annet spørsmål om utfylling i sjø, nye brygge- og kaianlegg, utforming av byrom og steder, vegetasjon og terreng, siktlinjer, forbindelser mellom byen og sjøen og arkitektonisk utforming av nye tiltak.
Vi mener derfor at de faglige rådene for K34 bør brukes som et samlet faglig utgangspunkt i hele planområdet. Dette innebærer ikke at alle deler av planområdet skal behandles likt, men at relevante råd om blant annet landskap, kulturmiljø, håndverks- og byggetradisjoner, byreparasjon, historiske strukturer og stedstilpasning må vurderes ved alle tiltak som kan påvirke det historiske bymiljøet og dets omgivelser.
På denne måten kan områdereguleringen bidra til å oppfylle de statlige planretningslinjenes mål om å balansere vern og utvikling og bruke kulturmiljøet som en ressurs i by- og stedsutviklingen.
Anbefalinger til det videre planarbeidet
På denne bakgrunn anbefaler Fortidsminneforeningen at planprogrammet styrkes slik at områdereguleringen:
Legger kulturmiljøet til grunn som et aktivt premiss for planleggingen, i tråd med de statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet, og ikke bare som et tema for konsekvensutredning.
Legger Verneplanens bestemmelser for sentrum og de faglige rådene for Tvedestrand sentrum K34 til grunn for hele planområdet der de er relevante, og bruker dem aktivt i utformingen av planløsninger og reguleringsbestemmelser.
Sikrer at landskap og kulturmiljø vurderes samlet, med særlig vekt på det historiske bylandskapet og sammenhengen mellom byen, havna, sjøen og topografien.
Kartlegger og vurderer historiske strukturer og karakteristiske elementer, herunder bebyggelsesmønster, gateløp, smug, trapper, murer, kaifronter, byrom og andre viktige sammenhenger.
Konkretiserer kravene til stedstilpasning og arkitektonisk kvalitet, med vekt på skala, volum, proporsjoner, taklandskap, materialbruk, farger, håndverks- og byggetradisjoner.
Legger til grunn et tydelig prinsipp om bevaring, reparasjon og ombruk, og vurderer transformasjon før rivning og full utskifting.
Bruker planarbeidet aktivt til byreparasjon, slik at utviklingen bidrar til å styrke stedets egenart og de historiske forbindelsene mellom byen og sjøen.
Avslutning
Fortidsminneforeningen støtter ambisjonen om en helhetlig og fremtidsrettet utvikling av Tvedestrand havn. Vi mener samtidig at det er nettopp Tvedestrands historiske kvaliteter og sterke stedskarakter som gir innseilingen, havna og sentrum en særlig verdi og attraktivitet.
Utvikling og vern trenger ikke være motsetninger. Tvert imot mener vi at områdereguleringen kan bli et godt eksempel på hvordan en by kan utvikles ved å ta utgangspunkt i egne historiske kvaliteter, byggeskikk og landskap.
Vårt hovedinnspill er derfor at planprogrammet bør styrkes slik at kulturmiljø, bygningsarv, landskap og stedstilpasning blir integrerte premisser for utviklingen fra starten av. På den måten kan den videre utviklingen av havna ikke bare løse dagens behov, men også bidra til å bevare, reparere og videreutvikle de kvalitetene som gjør Tvedestrand til et særpreget og attraktivt sted.
Beste hilsen,
Fortidsminneforeningens Agder avdeling
v/Karl Ragnar Gjertsen
Styreleder
Fortidsminneforeningens Agder avdeling
v/Torgrim Landsverk,
Utvalgsleder, Antikvarisk utvalg
KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Statsforvalteren i Agder
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
